I’m driving in the US and A

 

Jeg har alltid sagt at jeg ALDRI skal kjøre bil her nede. For folk her nede kjører som noen tullinger og det er 7 lanes ved siden av hverandre på motorveien. Men etter en måned med uber kjørte jeg min første kjøretur her nede. Selvfølgelig måtte jeg ha bil. Jeg tenkte først, herregud – alle burde holde seg inne, for jeg hadde ingen anelse om hva jeg gjorde i klyngen med alle bilene, og Kaja sendte meg helt bort til ytterste felt der det stod, express lane. Ikke ante jeg hva fartsgrensen var, eller hvor mye MPH var. Så jeg hadde klampen i bånd, og jeg syntes jeg kjørte ufattelig fort forbi alt sammen. Senere fant jeg ut hva MPH står for, og det viste seg at jeg lå i 180 KM/t en liten strekning. Vell. Jeg lærte fra den gangen der, for etter 30 minutter i bilen kjørte jeg som en innfødt. Eller folkene her nede kjører egentlig som meg. Full fart og full kontroll som jeg liker å tro selv. Greia her nede er at du alltid må ha full fokus. For du kan kjøre i full fart, så kan det plutselig bli bråstopp. Det samme er det med veiene på motorveien. Hvis du ikke ligger riktig ender du med i vei-splitten og da ender du ut på en eller annen motorvei som går en helt annen retning og da kan du lett bli litt stuck.

Likevel så er køen her nede helt tragisk, de bruker ikke kollektiv og alle bruker uber eller sin egen bil. Så, man kan jo bare tenke seg når alle kjører hver sin bil. Absolutt alle. Alle i en familie har hver sin bil, og alle kjører hver sin når de skal noe. Selv når de skal samme sted..

 

Siste innlegg