Hvorfor dro jeg alene

Processed with VSCO with f2 preset

 

 

Hvorfor dro jeg alene. Det er egentlig et ganske godt spørsmål. Hvorfor sette meg ned og bestille en enveis billett alene, alene til et sted jeg aldri har vært før. Selvom jeg er en veldig selskapssyk person, som kan ligge inne i en uke i strekk med samme person utenom å gå lei. Syntes det er tiltak å dra på butikken hvis jeg må gjøre det alene eller ikke gidde å lage mat hvis jeg ikke har noen andre å spise med, så liker jeg å være alene. Kanskje det er litt perioder i livet mitt, eller så er det min andre tvilling som vil gjøre det. Her nede snakker alle om stjernetegn. Når jeg forteller at jeg har bursdag 22. Mai - svarer alle ganske raskt "Du er tvillingen". Det er veldig random for oss "nordmenn". Men etter å ha vært her nede i over 1 måned nå, forstår jeg at stjernetegnet sier veldig mye om deg. Jeg har jo alltid vært veldig egen, alltid gjort mine egne valg. Blitt vrang hvis noen fortalte meg hva jeg skulle gjøre, folk kunne bare prøve seg - for jeg endte opp med å gjøre det stikk motsatte, kun fordi jeg ikke ville la noen prøve å styre meg. Likevel kunne jeg la folk styre meg, overkjøre meg og ikke la meg gjøre ting jeg virkelig ville.

Det er som om det er en engel og en demon, rød og hvit side av det å være en tvilling. Jeg vet ikke. Men min røde demon tvilling var den vrange, som absolutt ikke skulle gjøre det folk fortalte henne. Mens den hvite engel siden, prøvde å finne noen å henge seg fast på. Den siden som ikke hadde så veldig mye meninger, en som kun ville ligge inne med samme person. Livet var likegyldig og hva jeg gjorde spilte ikke så veldig stor rolle. Nesten litt sånn at det kunne bli enkelt å overkjøre meg som person. For mine sterke meninger kom kanskje ikke helt frem lenger, hva jeg skulle spise var et evig mas og valget om å møte venner eller ikke ble for vanskelig at jeg valgte å ikke gjøre det. Den ubeslutsomme siden. 

Der sitter jeg. I sofaen. Ubesluttsom. Skal, skal ikke. Hvordan skal jeg klare meg alene. Håpløst. Før jeg tørket fra meg både snørr og tårer. La det sorte fåret av tvillingen komme tilbake. Alene? Det er akkurat det jeg skal nå. Gud som jeg elsker det å være alene, det skal jeg klare. 

Om en månde skulle jeg dra et flyttelass og dra over til California, men ingen skjønte hvorfor eller hvordan jeg skulle klare det alene. Når du er alene, da kan du gjøre akkurat hva du selv vil. Hvis jeg vil ligge i sengen hele dagen, da kan jeg det. Vil jeg stå opp kl.5 for å trene, da gjør jeg det. Jeg trenger ikke fokusere på å tenke på om den andre personen også har lyst til det, eller de håpløse "prøve å overtale en person til noe samtalene". Når du blir plassert på et sted du aldri har vært før, et sted du ikke kjenner noen, et sted du selv velger hvordan du skal opptre. Det er da du lever. Du må starte på blanke ark. Du må pusse på engelsken fra 10. klasse og kaste deg selv utenfor et stup. Du har ingen du kan støtte deg på, snakke med for å få hjelp. Du må snakke med folk du ikke kjenner, du må ta dine egne valg. Du kan kun stole på deg selv. Deg. Du er din egen sjef. Det er sånn du vokser opp. 

Lite visste jeg hva som ville møte meg her nede. Jeg hadde ingen planer, ingen konkrete mål, annet enn at jeg skulle leve livet. Kjenne på hvordan jeg skulle finne meg selv igjen var. For ja, jeg hadde mistet meg selv. Jeg hadde mistet mine sterke meninger om livet, mine meninger om hvem jeg var og hva jeg stod for. 

Men nå har jeg vært på denne fantastiske reisen i livet mitt. Jeg har funnet meg selv. Karianne Vilde. Jeg har møtt så mange forskjellige folk. Jeg har sett mine to personligheter. Jeg har sett de i action, jeg har følt på de, og jeg føler jeg kjenner de nå. 22 år har de vært en del av livet mitt. Men det er ikke før nå jeg har sett og innsett hva jeg kan gjøre. Det sies at tvillinger søker spenning og tar risikoer. Der har vi meg. 

For en opplevelse det har vært, alt jeg har sett, gjort og ikke minst møtt. 

 

 

Dette ble kanskje et veldig random og uklart innlegg for dere, men jeg reiste alene fordi jeg ville kjenne på hvordan det var å leve igjen. Jeg ville finne meg selv, og det har jeg klart. Det å kunne gå fritt rundt med dine egne tanker og meninger, gir så mye mer mening når man står der alene. 

 

Lokal tid CA: 12.58 AM - Norsk tid 09.58

4 kommentarer

Sara G

06.12.2016 kl.10:19

Tøft av deg å reise aleine! <3

- Jeg har nettopp startet å blogge igjen, håper du har lyst til å følge meg og min hverdag etter en ulykke i 2012.

kariannevilde

08.12.2016 kl.07:11

Sara G: <3

Skal ta en titt jeg :)

07.12.2016 kl.20:45

Helt riktig gjort, har gjort tilsvarende selv. Men er det ikke dyrt å bo der uten jobb?

kariannevilde

08.12.2016 kl.07:11

Anonym: Jo, det er veeeldig dyrt å bo her nede!

Skriv en ny kommentar

hits