Når vet du at du har tatt det riktige valget?

Hvorfor er noen valg så vanskelige?

Hver eneste dag, hver eneste person, i hvert eneste hus, står en eller annen person overfor et valg. Valg som både er uviktige eller viktige. Noen ganger er det så lite problem som hva skal jeg ha på meg? Men noen ganger blir valgene så store at du faktisk ikke vet selv engang, men at det ikke hjelper at andre "hjelper" deg heller. Hvordan vet man at det man valgte til slutt var rett? Kanskje du føler deg bra og happy for valget, men tenk hvis.. Tenk hvis man hadde følt seg ENDA bedre ved det andre valget..?

Noen ganger kan bare ikke folk hjelpe deg heller. Du står alene. Så alene at du ikke skjønner hvor alene du er engang. Eller som regel, når noen små valg blir så store at du ikke vet det da du gjør de? Som da du som en uskyldig lite barn skal starte på skolen i 1.Klasse, og den første personen du snakker med blir din bestevenn 7 år frem i tid. Kanskje mer, kanskje mindre. Hadde du gjort alt annerledes hvis du fikk sjansen? 

Noen ganger tar du et valg som du vil angre på for resten av livet ditt. Du angrer så mye at hver gang du ønsker deg noe, så ønsker du at du kunne gå tilbake i tid å endre på akkurat den tingen. Ja, jeg er nok ikke alene med den tanken. Eller var det meningen å ta det valget? For uten det valget, uten den angeren ville jeg kanskje aldri lært? Jeg ville kanskje aldri vært der jeg var, jeg ville kanskje aldri møtt de jeg møtte? De sier at alt skjer for en grunn. Jeg sier alltid til venner, "alt skjer for en grunn". Men da man er i det, når man virkelig er dypt inne i det hele. Da, da vil man aldri virkelig helt forstå det. Kanskje fordi kroppen gjør så vondt. Tankene flyr og ja, hjertet brister..? Når man føler ting går mot slutten, alt ser svart ut, du har ingen vei ut. Man har "nådd bunnen". Hvordan kan man da vite om man tar riktige valg. Det er kun noe man får vite når man er langt unna det hele. Smerten man en gang hadde er kun et fjernt minne. Et minne man kun husker ved å grave dypt eller lese gamle ord. Ord man en gang skrev den gangen. Det er da, da når alt er borte, man får en liten åpenbaring om det var rett eller galt. 

Det var ingen som har en bruksanvisning på hvordan man skal leve livet sitt. For alle lever så forskjellig at det aldri ville fungert på alle. Men hvordan kan noe bli så galt, mens andre ting så riktig? Mens den samme tingen som skjer med to forskjellige mennesker ha så stor forskjell rundt seg. Der den akkurat samme tingen skjer, der det går så galt for den ene, men ikke et snev av forandring hos den andre. 

 

- Karianne Vilde

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits