Skulle jeg se venninnen min dø på FaceTime?

Jeg er forsatt skjelven etter episoden. Det er nesten uvirkelig å tenke på hva som kunne ha skjedd mens jeg satt på FaceTime med venninnen min. Vi hadde satt på vår daglige rutine med facetime snakk, noe vi gjør hver enste dag i flere timer siden hun befinner seg på en øy i NordNorge. Vi hadde skravlet i ca 2 timer, før vi begge hører noen dra brått i håndtaket og går inn døren hos henne. Hun roper på faren sin, for å høre om det er han, ingen svarer. Hun prøver flere ganger å få tak i faren sin, både på mobilen og ved å rope. Det er helt stille, helt til lydene beveger seg opp trappene og inn på kjøkkenet og deretter videre inn i huset. Vi begge begynner å kikke på hverandre med et snev av panikk. HVEM ER DET

Vi begge begynner å hviske til hverandre, i redselen om at det kunne være noen som skulle gjøre innbrudd eller en gal person.

Hun hadde forklart til meg tidligere denne uken at hun hadde fått drapstrusler av en person fra sørøya, og det var flere personer der oppe som var så ustabile at hun ikke følte seg trygg. Noen hadde også sperret mobilabonnement hennes uken før, samtidig som hun hadde fått rare tlf samtaler fra ukjent nr.



Plutselig hører vi en rar pipelyd som kommer i fra underetasjen. Mariel blir helt fra seg at hun ikke aner hva hun skal gjøre. Hun hadde heller ikke nøkkel til å låse døren i det rommet hun var i. Hun prøver å liste seg stille inn på badet for å lete etter en nøkkel så hun fikk låst døren, dette er ett ganske gammelt hus. Så uansett hvor stille hun prøver å være hører du det knirke, hun snur og går tilbake. Mariel skrur av lyset for å finne et sted hun kan gjemme seg. Jeg ser tårene hennes begynne å trille. Jeg sitter i andre enden, livredd og hjelpesløs på flere måter. Var det nå jeg skulle se venninnen min dø på FaceTime? Tanken snurrer rundt i hodet mitt mange ganger. Det kunne ikke skje vel? Jeg tar frem iPaden for å filme samtalen vår. Da jeg satt så langt unna henne, kunne jeg ikke akkurat gå ut i gaten for å redde henne eller kjøre for da ville jeg ikke vært fremme før om flere dager. Tanken på at jeg skulle ringe til politiet var der, men da måtte jeg legge på samtalen vår? Hjeret mitt bristet. Hvem i h*lvette var det som var der. Hun snur kamera mot ansiktet sitt, hun sier med en sjelven stemme "Karianne, kan du være så snill og ringe politiet?". Jeg er nesten allerede på vei til å gjøre det, men jeg spørr henne om hva adressen hennes var så jeg kunne sende politiet dit. Hun sier det så utrolig lavt at jeg ikke får med meg hva hun sier. 

 

Da blir samtalen vår avbrutt. Jeg kommer på at jeg filmet samtalen vår fra iPaden min, så jeg spoler opptaket om igjen og om igjen for å høre hva adressen kunne være. Da jeg finner den ut, er klar til å ringe politet så ringer hun meg opp igjen. Hun er LIVREDD. Hun hvisker til meg; "Jeg hører fotrinnene komme oppover mot rommet mitt". Jeg vet ikke hva annet jeg skal jeg gjøre enn å skrike ut " JEG HAR RINGT POLITIET! DE ER ALLEREDE PÅ VEI". 

 

Fottrinnene hadde nærmet seg døren til soverommet hennes, og vedkommende hadde allerede dratt opp døren til gjesterommet. Det var som at personen sto utenfor mitt eget soverom, og i det jeg roper så stopper alle bevegelser opp for vedkommende. Det tok ikke mange sekunder før du hører at vedkommende fikk dårlig tid å løper ned trappene og ut utgangsdøren. Jeg sier til henne at hun må løpe ned for å låse døren sin. Jeg sitter i andre enden  for å følge med på FaceTime kamera om at det ikke var noen bak henne.

Vi begge gråter på hver vår ende, sjokkerte over hva som akkurat hadde skjedd. Jeg spør henne, "hvorfor la du på med meg isted?" 

Mariel sier med en redsel i stemmen; "Fordi jeg ikke ville at du skulle se meg dø på FaceTime". Herregud. Hendene mine skjelver. Så sier hun; "Men da jeg hørte trappetrinnene komme opp mot rommet mitt, var jeg redd for å være alene. Jeg ville ha noen som skulle prøve å hjelpe meg."

 

En tårevåt samtale. Hun fikk folk til å komme hjem til henne, men jeg sitter fortsatt med henne på FaceTime. Fortsatt skjelven og redd over hva som kunne ha skjedd. Jeg tror jeg aldri noen gang har vært så redd for noen, som det jeg var under den samtalen.

 

 Vi får nok aldri vite hvem det var. Vi sitter jo her uten svar, og det er ikke mye som gir mening akkurat nå.. Men jeg håper denne personen aldri kommer tilbake igjen.

 

 

3 kommentarer

15.11.2015 kl.23:18

1) Dette er hvorfor man aldri facetimer med mobilen. Ring politi med en gang så om dere må bytte til å facetime på ipaden/nettbrettet. Ja, du må nesten etterlate personen litt fordi dere må rknge politi så fort som mulig. Nå har en idiot gått videre..

2) IKKE LEGG PÅ OM DERE KAN FÅ BILDE AV GJERNINGSMANNEN UANSETT HVOR LITE DERE IKKE VIL SE HVA SOM KAN SKJE / IKKE VIL AT NOEN SKAL SE HVA SOM SKJEDDE. Ikke for å være drittsekk, men da kan gjerningsman bli stoppet så det ikke skjer med andre.

Kom politiet og tokk å finne beviser der?

monia

16.11.2015 kl.00:16

Fyfader, dette var absolutt ikke greit... Utrolig trist, og ja, jeg har ikke ord :(

Katrine

16.11.2015 kl.08:06

Så fryktelig å høre! Kjenner jeg får gåsehud av å lese dette. Håper ikke det skjer igjen! Mange syke mennesker her i verden, dessverre :(

Skriv en ny kommentar

hits