Hva definerer kjærlighet?

Hva definerer kjærlighet? Hvilke følelser får deg til å tenke, dette her er kjærlighet! Er det når det kiler i magen, eller hendene blir klamme når du skal møte noen. Eller er det da forelskelsen har dabbet av, men du vet at du elsker personen. Du elsker hver eneste cm på kroppen til den andre personen, du kan bli vant med feilene de gjør eller sier. Kjærlighet har så mange forskjellige betydninger. Det er ingen som kan bestemme hva en annen person skal tenke eller føle. 

 

Min definisjon på kjærlighet er når man har nådd bunnen sammen med en person, og enda klare å komme seg tilbake igjen. Når man trosser alt, bare for å kunne være med hverandre. Når alt rundt deg sier nei, mens dere to sier ja. Forelskelse går bra. Man har nesten ingen hindere, man krangler ikke eller ser feilene til hverandre. Men kjærlighet er så mye mer enn bare en forelskelse. Kjærlighet er da man virkelig må jobbe, man må jobbe for det man har sammen. Man må samarbeide på en helt annen måte enn man er vant med. For den dagen man slutter å jobbe for kjærligheten sammen, er den dagen det ikke fungerer lenger. Man kan ikke forvente at det bare er den ene i forholdet som skal gjøre alt, eller at ting bare skal komme av seg selv. 

Selvfølgelig er det mange forskjellige syn på kjærlighet. Alle mener jo forskjellig på alt. Kanskje det er det som er kjærlighet i seg selv? At du finner èn person som mener det samme som deg, uansett hvor mange mennesker som mener de to personene ikke burde høre sammen. For når man først har kjempet for hverandre, det er da man virkelig har vist kjærligheten fremfor hverandre. Kjærlighet er da man krangler over dumme ting, mens man elsker hverandre mer for enda dummere ting. 

Den følelsen du får da du vet at har noen ved din side. Følelsen av at du vet du kan stole på noen, og personen vil alltid stille opp for deg. Du vet når personen du er med er stolt av deg, eller smiler til deg når du føler deg nede. En som hjelper deg opp når du trenger hjelp og sier ifra til deg da du gjør feil. 

 

Man husker kanskje den første forelskelsen man fikk med den personen man er sammen med. Man husker hvordan man smilte fra øre til øre, bare det dukket opp en melding fra den personen. Man klarer ikke vente før man møter personen igjen. Men etter at ett år har gått. Da har dere mistet den forelskelsen dere hadde, sakte men sikker. Dere har kommet til deres vanlige rutiner. Dere krangler så busta flyr, og du setter deg kanskje ned å tenker på hvordan dere hadde det før. Hva gikk galt? Hvorfor drar dere ikke på like mange dater, hvorfor sender h*n ikke en koselig melding når dere er fra hverandre? Burde man skaffe seg en ny kjæreste for å få tilbake den gløden? Er dere ikke ment to be, bare fordi dere ikke har forelskelsen sammen lenger?

 



 

Jeg tror man vet når man har funnet den rette. Uansett hvordan nedgang man måtte ha i forholdet, så burde man kjempe. For i kjærlighet, vil forelskelsen komme og gå. Man vil hate personen, men man vil alltid elske de mer. Men aldri forlat den personen du vet er "the love of your life. Som den hopeless romantic'eren jeg er, så tror jeg på sjelevenner. Jeg tror det er en person der ute man er ment for å være med. Og hvis man alltid faller tilbake igjen til hverandre, så burde man ikke kjempe mot. Man lever bare èn gang. Så hvorfor kjempe mot noe som  kan være den personen som er ment for deg? Ting er aldri for sent. Ikke la deg styre av hva andre mener er rikitg for deg. For det er kun deg selv som vet hva som er best. Og hvorfor skal du la noen gå, hvis det er den personen som gjør deg glad? Den personen som kjenner deg best. Venner skal alltid stille opp for deg, uansett hvor håpløst de mener dine valg er.

 

Hva definerer du med kjærlighet?

2 kommentarer

Madeleine

17.07.2015 kl.17:24

kjempe fint innlegg. så mange fine poeng og tanker =)

kariannevilde

18.07.2015 kl.12:57

Madeleine: tusen takk :-)

Skriv en ny kommentar

hits