Du har det IKKE jævlig nok!

Vi er altfor opptatt av alle andre. Vi skal alltid mene det ene og det andre om andre personer. Til og med personer vi ikke kjenner, personer vi ikke har møtt før engang. Vi tror vi vet alt om en person. Vi tror vi vet hvordan de føler smerten sin, vi tror ikke på en person når de sier jeg har det helt jævelig. Du er nok bare en oppmerksomhetssyk drittunge som bare vil ha PR. Man kan ikke ha kjærlighetssorg i nesten to år? Det er jo umulig hvis man ikke har hatt det selv, eller? Bare fordi du selv ikke har opplevd det, betyr det ikke at andre ikke kan føle det. Selvom du aldri har følt deg så alene og såret før at du ikke ville leve lenger, betyr det ikke at minst èn person rundt deg har følt akkurat det der. 

Hvis du har sittet der alene i mørket, uten noe svar på hva som kommer til å skje. Uten noe håp, drømmer eller meninger med livet. Ikke gi opp! Du er ikke alene med de tankene eller den følelsen. Du må huske at det kun er de sterkeste som gjennomgår så mye dritt i livet. Alt skjer for en grunn, og en dag skal du være en person som hjelper tusenvis av andre mennesker i samme situasjon. - Det er de sterkeste som blir mobbet, mens de svakeste mobber.



Du er for feit. Nå er du for tynn. Nå er du for brun. Nå er du for blek. - Hev deg over de som snakker bak ryggen din. De er bak deg for en grunn.

 

Jeg er et verdig sært menneske. Jeg snakker sjeldent om følelser og jeg har veldig vanskeligheter med å vise følelser. Men jo lengere jeg har hatt bloggen min, jo mer jeg har skrevet til dere. Jo flinkere har jeg da blitt til å utrykke følelsene og tankene mine. Nå elsker jeg å snakke om alt mellom himmel og jord. Jeg har blitt en mer ydmyk person, jeg må ikke vinne alle kamper. Jeg konsenterer meg mer om meg selv istedenfor å prøve å kjempe alle andres kamper.

Jeg har forstått at ting du en gang elsket, vil du en gang miste. Det du må vite er at uansett hvor vondt det er, uansett hvor lang tid det tar. Vil det bli bedre. Det høres kanskje så utrolig fjernt ut nå. Det er kanskje irriterendes å høre at folk sier, "slapp av, det blir bedre til slutt". Det er faktisk ikke det man har lyst til å høre. Det er jo NÅ du har vondt. Hva hjelper det da deg med at det blir bedre til slutt? Mitt råd til deg er at du kjøper deg en dagbok,(hvis du ikke vil dele de på nettet selvfølgelig) skriv ned alle følelsene og tankene dine. Få de ut, skrik ut hvor lei deg du er. En dag vil du lese tilbake på det du skrev og tenke; Jeg klarte det! 


Aldri glem at DU er bra nok som du er. Ingen kan føle din smerte utenom deg selv. Ikke la noen styre hva du skal si og gjøre!

 




- KV


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits