Nå er jeg lei

Siden vi er i 2014 så er det veldig enkelt å stalke noen, mest pga sosiale medier hvor vi er så utrolig åpne om alt - spesielt vi bloggere. Man tenker kanskje ikke over når man går inn på en instagram profil eller på facebooken til en annen ganske ofte for å sjekke hva den personen driver med. Men det at man fysisk skal gå rundt å "stalke" en person? Hvorfor er det noen som bruker tiden sin på å luske seg rundt huset til noen? Nå har jeg opplevd dette her alt for mange ganger at noen går rundt huset og drar i dørhåndtaket.. Senest i dag så satt Mariel, Bettina og jeg rundt kjøkkenbordet, så er det noen som røsker i dørhåndtaket og Chanel klikket på "det" som tydeligvis "lusket" seg rundt huset mitt. Er det så gøy å prøve å skremme noen? Det hadde også vært noen utenfor huset tidligere på dagen men da var bare Mariel hjemme, så hun trodde/håpet det bare var meg som skulle skremme henne. Jeg opplever at noen sitter i buskene utenfor huset, hva de gjør der vet jeg ikke (?) 

 

 

Jeg husker første gang jeg opplevde at noen forfulgte meg var for en del år siden, jeg måtte krysse skogen for at jeg skulle komme meg hjem. Jeg kjente den skogen inn og ut, siden noen venninner av meg og jeg hadde bygd en hytte der og ja man skjønner.. Så var det bekmørkt ute, jeg så ikke så veldig mye av hvor jeg gikk, fordi stien var ikke så bred. Når jeg var halvveis inn i stien, så hører jeg noen som var i skogen bak meg, jeg begynner å gå litt fortere mens jeg prøver å titte bak meg hvem det kan være, samtidlig som jeg øker farten begynner den personen som var bak meg å øke farten. Jeg starter å løpe så fort jeg aldri har løpt før mens den personen som løp bak meg kom nærmere og nærmere. Jeg måtte lukke øynene mine for at jeg ikke skulle få kvister i øynene mine, også måtte jeg bare føle meg frem med å høre på grusen under meg. Jeg visste at hvis jeg ikke løp alt det jeg kunne til nærmeste utgang av skogen, så ville jeg kanskje aldri kommet hjem igjen. Jeg hadde så høy adrenalin at jeg ikke klarte å fokusere på noe annet enn å bare løpe og følge lyden av grusen under meg.. Når jeg klarte å komme meg til gatelysene og der det var hus, så snur jeg meg rundt mens jeg løper for å se om den personen fortsatt var bak meg. Så der stod den personen som hadde løpt etter meg under hele skogsturen, i kanten mot skogen og der lyktestolpene var, så jeg bare fikk sett kroppen stå med knyttnevene knyttet og prøvde å få igjen pusten også kikket han rett mot meg.. Jeg gikk igjennom flere andre hus for at han ikke skulle se hvor jeg bodde. Etter den gangen der har jeg aldri gått i skogen igjen i mørket alene..

 

- Noen som har opplevd noe lignende før?




4 kommentarer

Sofie M

12.12.2014 kl.09:46

Huff! Så utrolig ekkelt. Nesten så du skulle ha kontaktet politiet og høre om de kan hjelpe deg?

Jeg er alt for godtroende og naiv når det kommer til slike ting. Prøver alltid å finne en fornuftig grunn til at ting er som de er. Nå fikk jeg meg en liten vekker. Tusen takk!

themom

12.12.2014 kl.13:16

har aldri opplevd dette selv, men kan tro det er ekkelt.

Mari

12.12.2014 kl.15:33

hvor er toppen fra?:)

Stine

12.12.2014 kl.18:05

Minner meg om t v-serien stalked!

Skriv en ny kommentar

hits