Norske jenter vs. LA girls

Processed with VSCO with p5 preset

 

Norske jenter VS. LA Girls. Altså. Jeg tror man sakte men sikkert blir vandt med kulturen, oppførselen og livet til folk her nede at man ikke husker hva man selv tenker? Jeg vet ikke helt, men LA girls som vi kan kalle de på bloggen her, er falske. Selvfølgelig ikke alle sammen, ikke de som flytter hit - men de som er født og oppvokst i denne byen. Her skal man hverken skille seg ut, spise mat på restauranter eller le av ting som er morsomt. Norske jenter? Det stikk motsatte. Vi spiser som om det var første gangen vi så mat, vi ler av teite vitser og er oss selv 110%. For oss kalles det å ha det gøy. For de. Gal. Der man må være som The kardashians og sippe på et glass vin og snakke dritt om alle andre rundt seg. 

Det var ikke før jeg så min squad-cliq av vennegjeng in action her i California at jeg skjønte hvor stolt jeg er av å være Norsk, stolt over at jeg kan stå for det jeg mener og sier. Jeg måtte miste meg selv, for å finner meg selv. Ja, det er virkelig da man finner ut verdien av ting. 

Vi sitter rundt et bord på Catch LA. Ene siden med Norske jenter, andre siden med LA girls, aka modeller, aka jenter som ikke spiser aka jenter som kun sitter rett opp og ned. Vi fulle av liv og appetitt. De, rett opp og ned til pynt. Vi lo av alt og ingenting. Vi levde. Vi brydde oss ikke. Dem. Der enkelte skulle ønske de lo med oss, mens andre prøvde å snakke dritt. Kort fortalt. Den ene av de som trodde hun var så veldig mye bedre. For når man er i samme rom stapfullt av kjendiser er det ikke lov til å le. Det var ikke før jeg satt i min lille verden at jeg hører Martine si, "Hvis du har et problem med meg, så kan du si det til meg og ikke alle andre" - Det ble stille før andre verdenskrig startet. SquadNorway var på topp, og det å prøve å forklare en LA girl at det hun gjorde var feil - er så og si umulig. Det er ikke sånn at Norske jenter ikke er selvsentrerte de også, for det er de. Men her nede, så sier man ikke til personer at man ikke liker de. "Janteloven" er å si, "Åh, så utrolig pen du er", for så å snu seg til de andre og snakke dritt. De er ikke vandt med at noen sier ifra, og her skal alle lære seg LA-lifestylen. 

Jeg er glad jeg har såpass verdier at jeg ikke trenger å snakke dritt om andre for å føle meg selv bedre. Jeg bryr meg ikke om jeg ler av bæsj, tiss og promp - selv om rommet er stappfullt av kjendiser. Det er meg, og hvorfor skal jeg ha det kjipt i håp at noen andre skal like meg? Jeg har det mye bedre av å danse på bordet, le med venner og skille meg ut, - en å sitte rett opp og ned og kle meg likt som 50 andre jenter i samme rom. 

 

Poenget mitt er. Vær stolt av hvem du er. Ikke la noen bestemme over hva du skal ha på deg, hva du skal like eller gjøre. Jeg er 100% sikker på at Kaia, Anniken, Martine og jeg har ledd mer denne uken, enn hva enkelte jenter her nede har gjort hele livet sitt. Ikke ta deg selv for høytidelig. Du må ikke stoppe å være deg selv, fordi andre ikke tillater deg å være det. Finn deg heller noen som liker deg for akkurat den du er. 

Nå skal jeg ut å høre hva Ruth sa. Vi blogges. 

 

Processed with VSCO with p5 preset

 

Hiking in Cali

 

Processed with VSCO with p5 preset

3500 ord, tanker og følelser var skrevet ned på bloggen, før den bestemte seg for å hoppe ut. I frustrasjon og depresjon prøvde jeg forgjeves å finne innlegget mitt, uten hell. Du vet når du har skrevet godt? Så godt at ordene flyter sammen, og det plutselig blir borte? Da er det så og si umulig for å få det samme tilbake. Så nå etter å ha sittet en time etter å prøve å skrive den samme teksten på hotellrommet, bestemte jeg meg for å lage et annet innlegg imens. Det andre får vente. Jeg klarer såvidt å holde øynene oppe, de andre jentene sover, snorker og fiser - så det er på tide å legge seg. Vi har uansett et håp om å rekke hotell frokosten, da vi aldri helt klarer det. Derfor slenger jeg med noen bilder fra da vi hiket opp til Hollywood skiltet for noen dager siden. 


Processed with VSCO with p5 preset



Processed with VSCO with p5 preset

Processed with VSCO with p5 preset

Processed with VSCO with a6 preset
 

 

Jentene mine er i LA

Herregud!! Tenk at jentene mine er å besøker meg i LA. Altså? Det er helt sykt å se de igjen. Jeg har virkelig trengt kona mi, jeg knakk sammen da jeg så den lille knuppen stod i døråpningen. Tenk at jeg etter 3 måneder endelig skulle se henne igjen? Lite visste vi at natten før Anniken skulle flytte til Bergen, skulle bli den siste på 3 månd. Kanskje mer enn 3 også.

Jeg smågråt gjennom hele dagen, av alt. Alt hun sa, gjorde og ikke gjorde.

Alt jeg vet, det er at vi aldri skal være så lenge borte fra hverandre igjen. Og ja, hun har fader meg fått seg kjæreste? 3 uker fra meg og hun fikk seg type? Jeg har aldri sett hun som den kjæreste-jenta før, det er som en helt ny Anniken. Men likevel er hun fortsatt samme gamle surrehuet jeg alltid har elsket.

Jeg tror faktisk jeg MÅ bo med den jenta der når jeg kommer hjem. Jeg må ta igjen den tapte tiden med henne, så jeg kan ikke gå glipp av noe tid uten henne lenger.

Og ja! Jeg har vært i USA i snart 3 måneder nå..? Det er helt sykt hvor fort tiden flyr. 3 måneder uten hundene mine. Gud som jeg kommer til å gråte når jeg ser de på flyplassen om 3 uker!! Herregud som jeg gleder meg.

Men i mellomtiden skal vi jentene kose oss, og nyte enda en ny brunch i LA.

Vi snakkes.

Sannheten om Hollywood

Fake it til you make it. Velkommen til Hollywood. Stedet alle er modeller eller skuespillere. Stedet hvor stygge jenter blir kastet ut av restauranter og er du ikke høy eller pen, har du ingen ting å gjøre der. Du kan ikke være hårsår her nede, da kommer du ingen vei. Skal du prøve å bli modell, vil byråer si, du er for feit, du er for lav, du er for stygg, du må bli blekere, du må klippe håret ditt, du må farge håret ditt, du må gå på detox-kur i 5 uker - og bla bla bla. De vil aldri si, åh ja la oss ta noen fine bilder av deg - du er perfekt. For ingen er "perfekte" her nede. 

Processed with VSCO with f2 preset


 

Hver eneste servitør jeg snakker med sier de er en actress, alle jentene jeg snakker med på byen er modeller, alle guttene jeg snakker med på byen er rappere, DJ, artist, modell eller instafamous. De bruker all sin tid og energi i å bli en skuespiller. Alle vil bli Leonardo Di Caprio, men alt han gjør er å være på byen hver dag for å treffe yngre jenter/gutter for å prøve å leve av merkenavnet han en gang hadde. De har ikke kapasitet til å bli noe annet, for istedenfor å studere, dro de på castinger. Flere av skuespillere du ser i filmer er fattige. Du starter nesten ikke tjene penger på det før du har fått en kjent navn. Se for deg all den konkurransen det er blant alle menneskene som prøver hardt å bli skuespillere, selvfølgelig gidder de ikke betale folk når de vet andre gjør det gratis. Likevel går folk desperat på auditon dag etter dag, i håp om å få den lille rollen. Passer fint på instagram, audition, caffe, directors. Hele Hollywood er bygd opp av utseende, overfladiske mennesker og hvordan alle utenom ser på det. Foruten om de "rike" stedene, der de rike bor - er mye av stedene her ganske "falleferdig" - Men det er jo aldri det du ser i media. Hollywood er eksperter til å vise frem de fineste stedene - selv turister legger ut bilder av steder som ser 10.000 ganger finere ut på bilder enn hva de gjør i virkeligheten. F.eks walk of fame - det er ett av Hollywoods farligste steder, gatene er skittene og det kryr av alle slags forskjellige folk. Jeg vet flere har gitt meg streng beskjed av å ikke gå der på nattestid. Selv en dørvakt fra Roosevelt hotell stilte seg ute med meg for å vente til uberen min kom, fordi han vet hvor utrygt det er for jenter å gå der på kveldstid. Likevel så er det kjendis fester og eventer i samme gate - mens det blir filmet og folk i Norge f.eks ser på, filmer de alle de glinsende kjolene og de fine hvite smilene. Mens bak forhenget og gjerdene sitter det uteliggere og møkkete gater. 



 

Alle sier hele tiden, "fake it til you make it". Alle leker seg en kjendis i håp om å bli det - for faker de hardt nok, vil de klare det til slutt. Det er alt det handler om her nede. Folk starter fra en tidlig alder ved å gi faen i andre rundt seg. De kaster andre gledelig under bussen hvis de må, og alle smisker mest med de de hater mest. Mye for de personene de smisker med har makt - makt gjør dem til helt ufordragelige mennesker, men samtidig - noen andres sukse er sjalusi til en annen. Det er Hollywood. Ingen personer som er født og oppvokst her nede er genuint gode mennesker. Jeg vet ikke? De er bare ikke det. Hollywood livet gjør noe med et menneske, og unge mennesker. Her nede får folk neseopperasjon i 16 års gave. Sier litt om hvor tøft det er å vokse opp her.

Vi står å sikler etter modeller og TV-personligheter. kroppen, håret, neglene, klærne, alt. Alt vi ikke har. Men til syvende og sist så er de normale mennesker akkurat sånn som du og jeg. De har bare glamsquad og klær de får betalt for å gå med. I virkeligheten er de mye lavere, tykkere eller tynnere, MYE "styggere" og ikke fullt så spesiell når man møter de i virkeligheten. Over 90% av kjendisene her nede klarer jeg ikke kjenne igjen engang. Så tilbake til poenget mitt. Hollywood er ikke sånn som alle tror. Der alle er rike og bor i huset til Kylie Jenner. 2% av alle klarer å hitte igjennom, mens 98% faker sin Hollywooddream. 







 

 

Jeg svarer.

Holder du på med Steven Kelly? - Heh, nei!

Du har ikke lyst til å komme hjem snart? Vil helst ha deg hjem.... - Jeg kommer hjem i Februar <3<3

Hvordan var det å finne bosted i LA? - Hm, første uken min bodde jeg på AirBnb, før det plutselig ble et rom ledig i huset der Julianne bor. Nå bor jeg i en leilighet til en kompis jeg har blitt kjent med her nede. Han leier ut rom og leiligheter her i West Hollywood - så han hjelper meg og jeg hjelper han. Det skal sies at jeg har vært utrolig heldig mens jeg har vært her nede.

Processed with VSCO with p5 preset

 

Hvordan skaffet du deg venner?- Jeg er veldig utadvendt... Jeg får meg venner bare av å gå ut av døren.. Jeg vet ikke? Av en eller annen grunn så får jeg venner. Kanskje fordi jeg snakker med random mennesker, også utveksler vi telefonnr, også blir jeg kjent med vennene deres og vennene der igjen. 

 

Hvordan ser en typisk dag ut der? - Hm, det spørs helt på dagen, humøret og hvem jeg møter opp med. Men en dag kan være at jeg spiser frokost, så drar jeg rett på trening,- hjem dusjer, fikser meg. Møter noen i sunset blvd eller santa monica, spiser lunch. Enten tar noen drinker eller gjør noe annet - kjører rundt i L.A - spiser middag - også drar man på byen/fest/event. 

Hvordan endte du opp med å henge med Dan Bilzerian? - Los Angeles er en by full av kjendiser, kjendiser jeg aldri har hørt eller sett før, og kjendiser alle vet hvem er. Anyways, så uansett hvor du går eller er så møter du på de, du fester med de og blir invitert med hjem til de. Ting bare skjer.

Har du noen tips til hvordan å tenke på noe annet enn gutten man har kjærlighetssorg over? Er i samme situasjon som deg, går på videregående så har ikke muligheten til å dra bort for en stund.. - Åhh, jeg har så mange. men det aller viktigste du kan gjøre, det er å innstille deg selv på at det er over. Vet ikke helt hvordan jeg kan beskrive det noe bedre enn at, du bare må innstille deg på det? Si til hjernen din, det er ferdig, ingen vei tilbake. Ikke møt han, prøv ikke å snakke om han og ikke se på gamle bilder. Gå ut på en løpetur hvis du er lei deg eller sint. Det er noe av det beste som finner, løpe når man er såra. Du får ut så mye mer. Sett på favorittsangen din, få det ut og løp av deg bena dine. Fortell deg selv at det er for det beste, gjør ting som vil gjøre deg selv lykkelig. 
 

Hvor blir du kjent med nye mennesker, og hvordan kommer du deg inn på kule kjendisfester? - Som jeg skrev over der, så er jeg bare veldig utadvendt og elsker det å bli kjent med nye mennesker. Også blir jeg bare kontaktet av kompisene til div kjendiser ellers er det promotører og div andre. L.A er byen der alt kan skje, du kan få til alt så lenge du bare vil det. Jeg har talent speidere som ringer og tekster meg, og jeg tror jeg ville hoppet av glede og møtt alt og alle for noen år tilbake. Jeg ville nok gjort alt for å bli sett på den måten, men nå er jeg mer opptatt av å kose meg. Jeg vet ikke, men drømmer endrer seg og ting er ikke alltid som man trodde.

Hvor lenge skal du være der? - Jeg skal tilbake til Norge i Februar! Gleder meg helt sykt til å se hundene igjen.

Hvor får du pengene fra til å kunne leve der? :) - Jeg sparte opp veldig mye penger før jeg dro ned hit. Ca. 50.000 kr

Hei. du stråler! Lurte på om du kunne fortelle litt om hvordan du har greid og blitt så fit på så kort tid! Eventuelt hva du har endret på mtp kosthold? Hvordan du trener? osv :) - Først og fremst tusen takk! Jeg har vært veldig fokusert på trening og kosthold. Jeg hadde personlig trener "Nichlas" som virkelig hjalp meg i gang, både fysisk og psykisk. 

Processed with VSCO with f2 preset

 

Når du drar på fester med tyga og de får du snakka Med dem eller er det mange mennesker og "kaos"? - Nei, jeg snakker med alle de jeg vil snakke med. Det er mest "kaos" utenfor, mtp paparazziene - ellers er det stappfullt på clubben og/eller housepartyet også. Men på cluben er jeg ofte på bordet deres, og på housepartyene er det ingen "fans" der. Sånn at alle går rundt casual. Flere av gangen har jeg måtte gi fra meg mobilen i døren av livvakter. Første gangen jeg måtte gi fra meg mobilen var når vi var på nach hos Chris Brown. Det var veldig nytt for meg, og jeg slet med å være der i så mange timer utenom å ha mobilen min - men nå har jeg blitt mer vandt med det.  

Jeg beundrer deg sååå mye, styrken din og måten du har håndtert bruddet på... jeg har en kjæreste, han lar meg ikke gjøre noe, han mistenker meg for alt, og jeg føler helt ærlig at han driver psykisk tortur, jeg elsker han men er bare 20 år og har innsett at livet mitt er over om jeg fortsetter å være sammen med han. Jeg vil komme meg ut av det på en best mulig måte, vi bor forresten sammen. Men kan du Værsåsnill komme med noen tips? Klarer ikke dette alene... - Jeg vet det er tøft, valget er veldig vanskelig også. Jeg vil jo aldri oppfordre noen til å gjøre det slutt med noen. Jeg husker når vennene mine ville at jeg skulle gjøre det slutt med min kjæreste, og de sa de ikke ville besøke meg (jeg måtte komme til de) - fordi de så at det drepte meg sakte men sikkert det å ikke kunne gjøre som jeg ville. Jeg vet ikke. Men det å reise, det å leve, det å sitte å se på solnedgangen, det å ha dype samtaler om alt og ingenting, det var meg. Og med en kjæreste kan du enten finne eller miste deg selv. Det er veldig lett å bli "fanget" i et forhold. Derfor mener jeg det er viktig at man tar ett skritt tilbake og tar et valg. Jeg trodde alltid at jeg kom til å være sammen med Simen for alltid, fordi vi alltid kom tilbake til hverandre, men jeg er 22 år - vi ble sammen da jeg var 17 år. Så for meg var det viktig at jeg kom meg bort og frem, ikke låse meg fast til noe. Jeg er enda unge, og har så mye foran oss. Men jeg kan forstå hva du mener med psykisk tortur, og det er ofte i de forholdene der det er hardere og komme seg unna. Men fortell til deg selv, DU MÅ. Stå foran speilet ditt hjemme - fortell deg selv at dette ikke er bra, fortell at du trenger å komme deg bort, du trenger ingen andre for å fortelle deg hvem du er. Du trenger ingen mann for å puste, og du vil klare deg. Når jeg har klart det, klarer alle andre det også. Vær forberedt på et hælvette. Vit at han 99% sikkert ender opp som en hore som vil pule alt med puls. Vit at han 99% sikkert vil prøve seg på venninnene dine - skjer det noe, er ikke de heller verdt å spare på. Selv hvor barnslig det er, blokker han på alle sosiale medier. I starten er det veldig viktig at du hverken møter han, ser han eller hører noe om han. Sosiale medier kommer alt frem. Slett gjerne vennene hans fra snap om nødvendig. (Veldig viktig at du ikke stalker fra andres tlf også)

Hvor bor du og hvordan får du så langt visum hvis du ikke har "fast" jobb eller studerer?? :) - Jeg bor i West Hollywood. Horn ave. Du kan bo her 3 månd uten noe problem, også kan du søkte om å få det utsatt i enda 3 månd til aka 6 månd. Eller betale for en advokat.

Hvordan tjener du penger der nede? Hvor mye har du ca i mnd? - Jeg tjener ikke penger her nede - jeg bare sparte opp endel før jeg dro. Også fikk jeg den ene lønnen min i Desember for å fordele den ut i Desember og Januar.

Er det gøy og være singel i LA eller?😏 - Det er veeeldig gøy ja. Ha ha.

Visste du at Simen hadde sex med "ugla"? - Ingen kommentar.

Hvordan fant du ut at han hadde vært utro opp til flere ganger? - Ingen kommentar.

Savner du Norge? - Nja. Jeg savner hundene og vennene mine helt sykt. 







Er det sant at du har vært hos Chris brown? Hvordan var det? - Ja, det stemmer. Det var veldig koselig de gangene jeg har vært der.

Hva er det beste minne hittil ? - i L.A? Det er uten tvil det øyeblikket Kaja og jeg hadde på vei til Santa Barbara. Jeg følte meg så levende, alt var ekte. 

Processed with VSCO with f2 preset



Håper dere fortsetter med videoblogger!!😀😀 - Jaa, me too faktisk. 

Hvilke kjendiser har du møtt hittil? har du hooket med noen? - Uansett hvor du går så vil du møte på "kjendiser" her nede. Du kan stå å danse med noen (eller kline), så finner du ut at det er noen du har hatt på snap eller har fulgt på instagram i en god stund eller at de er verdens kjente. Welcome to L.A.

Hvor lenge tenker du å bli i LA? - For alltid.

Kan du fortelle litt om dine beste venner? Hva liker du med dem? - Christi har jeg likt siden vi møttes da vi var barn. Det er nok ikke noe jeg ikke liker med hun, foruten av hun kan ta med meg på dårlige spisevaner - men det samme sier hun om meg, så vi er nok ment to be. Anniken liker jeg fordi hun er min spesielle lille skapning? Den personen jeg kan ha evig lange samtaler om livet og ingenting med. Kaja er min tvilling. Min bortkommende tvilling jeg har det utrolig gøy med. Hun er min lille snik. Carina er tvilling nr 2, aka djevel tvillingen. Alle vet at ting går til H' når vi er med hverandre. Veronica er min modell bitch? Liker hun fordi hun er ærlig og stiller alltid opp.

Hva synes du om bloggnorge? hvilke bloggere liker du best og minst og hvorfor? - Jeg leser helt ærlig ikke bloggere. Men jeg liker selvfølgelig Annijor sin blogg. Fordi hun er alltid hardtarbeidene og dyktig i det hun gjør. Liker minst, hm. Ikke at jeg ikke liker hun, men jeg har vært innom mamman til Michelle, og jeg føler det er alt for mye tekst og ting som ikke intrs meg. (Mye fordi jeg ikke har barn). Så det må være minst og best av toppbloggere. 

Hva bruker du mest penger på i hverdagen? - Mat og uber. 





Er det mye narkotikabruk i LA? - Ja! veldig. Så hvis jeg noen gang får barn, kommer jeg aldri til å la de vokse opp i L.A. 

Får du mye oppmerksomhet når du er ute i LA? - Skal jeg juge å si nei, eller være cocky å si ja..?

Er det lett å komme seg inn på kjendisfester? - Hm, vet ikke..? Jeg blir bare invitert jeg, så går jeg rett inn med de folkene. Men jeg vet det er mange som står utenfor, som aldri kommer seg inn.

Digger bloggen din og at du er så åpen om alt og alltid sier hva du mener og tenker! - Tusen takk for det :) Setter pris på det!

Har du møt noen rikinger hittil? - USA er veldig delt inn i to kategorier: Du er enten stein rik eller fattig. Så JA, jeg har blitt kjent med en del rikinger - fordi de er over alt her. 

Hvordan var det første møtet mellom deg og Dan Bilzerian? - Hm, Casual..? Jeg vet ikke. Det var første dagen min her nede, så jeg har opplevd en hel del etter det ;p

Hvordan har oppveksten din vært? - ingen kommentar.

Hvordan er familien din? -ingen kommentar. 

Hvordan er det å være borte fra venner og familie så lenge? - Jeg savner de som bare f'en. Men det har fått meg til å innse hvor gode venner jeg har. Jeg gleder meg til å møte alle sammen igjen! Jeg har nesten lyst til å arrangere en stor fest, bare for å ha alle samlet på ett sted. 

Har du noen gang vært utro? - Nei. 

Hvordan er ditt forhold til Anniken? - Veldig bra! Savner hun så utrolig mye at jeg fikk tårer i øynene mine når hun sa hun kommer for å besøke meg om 2 uker. Vi var jo seriøst gift. Vi måtte være med hverandre hver eneste dag, selv om det kun var for 5 minutter. Det er så sykt at hun har fått seg kjæreste.. Jeg var borte i hva, 2 uker før jeg fikk melding. Han har å dele henne med meg, pronto. #friesbeforeguys





Hvordan tjener du penger når du er i LA? - Jeg tjener ikke penger her nede.

Hva er planene når du kommer hjem? - Det er først og fremst NYTE tiden med hundene mine. Kanskje jeg tar med noen venner opp på hytten min (og hundene) og bare nyte fjellet litt. Det skal sies at jeg savner Norsk natur her nede. Så blir det å pusse opp leiligheten min, noe jeg gleder meg til. Jeg har allerede lagt nytt gulv på soverommet mitt her nede i L.A og jeg har malt veggene. Så jeg er veldig glad i oppussing og endringer. + det er mye bedre når jeg kan bestemme selv. Og Jakt! Har ikke rukket det etter jeg tok Jäger prøven. 

bloggen din er gøy å lese :) - Så bra du liker den :)

hvor mye veier du og hvor høy er du? du har blitt slank og ser smashing ut :) - Hm, jeg veier 56/57 kilo, også er jeg 1.65 cm :) Tusen takk! Viktig at man aldri gir opp. 

tjener du på å blogge? - Når jeg gjør en innsats og ikke "driter" i bloggen min.

kan du legge ut mer outfits? gjærne med linker av hvor det er kjøpt også. - Ja, jeg har veldig dårlig samvittighet for at jeg har vært så dårlig til det. Jeg vet ikke, men det har vært veldig mye i det siste.. 

Kommer du hjem til jul? - Nei. Jeg var i Orange County på julaften. 

Processed with VSCO with f2 preset



Hva er vitsen med dyr når du drar ifra de? - Jeg hadde ikke planlagt å reise fra de, men vitsen er at jeg har en grunn til å komme tilbake igjen. De gir meg en stor grunn til å leve. 

Hva skjedde med deg og Simen? - Vi er som en håpløs Lovestory som ingen forstår seg på tror jeg. - begge var hverandres første store kjærlighet man møtte i en ung alder, der man blir den personen som setter spor i deg for alltid. Vi hadde nok fortsatt i evigheter hadde det ikke vært for at jeg avsluttet alt så brutalt. Men nok var nok, jeg måtte vekk for å komme meg helt vekk fra alt sammen. Jeg vil ikke ha noe kontakt eller vite noe. 



 

Hvem betaler for drinker og festingen der nede når det er så dyrt på byen i la og vegas? - Det er "gratis" for jenter. Eller å feste i USA, nightsclubs det er ikke som alle andre steder. Man drar enten ut med promotørere eller eierne av nattclubben eller noen venner som kjøper bord med drikke. (Det er ikke vanlig at jenter bruker penger på nightclubs her nede). Også har man gratis drikke hele kvelden, også pleier man ofte ha pre-game på en Resturant, hvor det er gratis middag og drikke. Samtidlig er gutter/menn mye mer gentleman her, så de tar deg med ut å spise hele tiden.

Hvordan var det å kysse bilzerian? - Jeg har ikke kysset han..

Hvor mye savner du Carina når du er der borte? :) - Savner hun sykt mye.. Kun 3 uker til hun kommer ned for å besøke meg <3

 

Hva skjedde med deg og Simen? Og hva med huset dere kjøpte i lag? :o - Jeg klarte ikke mer.

Kan du skrive hvor klærne du har på deg i innlegget "This pink wall is so fly" er fra? SÅåå fint:):):) - Tusen takk. Shortsen er fra Monkey og toppen er fra Nelly.



 

Har du møtt noen kjekkaser nede i LA? - Det er veeeeldig mange kjekkaser her nede. 

Når tenker du å dra tilbake til Norge, igjen? - Skal tilbake igjen i Februar.

Hva savner du med Norge? - Maten, hundene, vennene mine og fjellet.



Har du møtt mange kjendiser? - Well, det er alltid kjendiser ute på byen hver eneste dag. 

Hva er dine sterke og svake sider som person? - Jeg er har en veeeeldig kort lunte. Skal ikke mye til før jeg står i flammer. Jeg er veldig trofast som person, sier jeg at jeg skal noe - så gjør jeg det. Jeg husker jeg hadde en samtale med en dame her nede. Vi snakket om at jeg var det "sorte fåret" i familien / Familiens Kim K. At hvis noe skjedde så fikk alltid jeg skylden, og alle tror så mye bedre om de som virket meg uskyldige fremfor voksene eller andre mennesker. Og da sa hun; De mest ekte og trofaste menneskene er de som er smågale mennesker, de som snakker høyest, forteller om hvor fulle de var dagen før - eller sånn som jeg gjorde dro ned den ene siden av buksen når jeg kom inn i stua der familien jeg bodde hos satt for å vise dem den nye tatoveringen min. 

"Det er ikke galskap, det er ærlighet sa hun. De som virker så uskyldige og snille mennesker, er ofte de som skjuler seg bak en agenda. Du er den personen som skriker høyest om en tatovering, og alle dømmer. Men så sitter den "søte og uskyldige jenta" ved siden av, men 50 tatoveringer skjult for omverden. En dag vil flere forstå at det sorte fåret var ikke så sort allikevel."


Savner du Simen? - Det er litt rart, men nei..? Jeg vet ikke, men jeg har det så bra her jeg er nå at jeg ikke rekker å savne han/det/oss/fortiden. Foruten om det så er jeg veldig bestemt person, og etter alt som skjedde så ser jeg ikke noe grunn til å savne det heller. Nå har jeg vært snusfri i 20 dager allerede. Jeg har ikke tatt èn eneste snus engang.

Stå på, og kos deg masse der nede:) - Tusen takk for det :)

Hva syns du om at marihuana har blitt legalisert i California? - Det har kind of vært lovlig her nede hele tiden, for du kunne gå inn og få medical kortet. Alt du trengte var å si du hadde vondt i ryggen elrns, så får du det koret og kunne røyke. Så det er egentlig ingen endring..? Foruten at du ikke trenger å skaffe kort.

Røyker du mer i USA enn du gjorde i Norge (sigg og weed)? - Jeg røyker ikke. De gangene jeg tar meg en sigg er når jeg skal holde noen med selskap på fest.

Er det befriende å kunne røyke uten å være redd for å bli tatt? - What..? Folk må skjønne at mye av snappene og statusen jeg skrev var ment som "joke"..

Hvordan får du råd til USA turen? - Jobbet hardt for det.

Kjenner du mange i USA, eller dro du dit helt alene og møtte folk derretter? Isåfall hvordan og hvor møtte du de? - Jeg dro helt alene. Jeg kjente kun Julianne. men jeg visste at hun hadde kjæreste som bor i Pismo (5 timer unna), og at hun var hos han 4 ganger i uka +.  Så jeg var forberedt på at jeg måtte klare meg selv. Men nå kjenner jeg nesten alle her nede. 

Hvor i LA bor du? - Jeg bor i West Hollywood, Sunset blvd. 


Jeg har så lyst til å dra dit, men har som sagt ingen venner å dra med og syntes det er skummelt å dra alene og ingen å møte. Syntes du er tøff som føler drømmene dine! - Mitt råd er å kaste seg i det. Prøv deg frem, reis alene og voks på det. La deg selv feile. Fungerer det ikke eller noe skjer, så er det ikke verre enn å sette seg på neste fly tilbake..? Det beste med å dra alene er at man ikke trenger å være avhengig av noen andre. Du kan gjøre akkurat hva du SELV vil. Derfor anbefaler jeg deg virkelig å reise alene. Du vil vokse utrolig mye på det der.

Hvor møtte du Simen første gang? - Det var hos Mikkel tror jeg.

Hvordan ble du kjent med Carina Dahl? - Første gangen jeg møtte Carina var på 17. Mai. Jeg skulle egentlig gå i russetoget, men jeg valgte å bli med på 17. Mai feiringen til Sky Agency, og der møtte jeg Dahl. 

Hvordan forhold har du til familien din? - Ingen kommentar.

Hvordan har du fått så mange kjendis venner her i Norge? Typ. Marius Borge, Annijor, Carina Dahl, Simen Auke, etc.. - Jeg ser ikke på vennene mine som "kjendiser", men enten dukker de opp, ellers blir de sikkert kjente underveis. I don't know.

Hadde du store pupper før du tokk sillikon eller var du helt flat? - Husker ikke hvordan de så ut for å være helt ærlig. 

Hvordan er det med hundene dine nå som du er borte så lenge? - Jeg facetimer med de veldig ofte! Men det skal sies at de har det veldig bra, men er veldig tøft å være borte fra de så lenge.



 

Hvilke steder bor du i USA? - Først bodde jeg på La Brea som er i Hollywood. Etter det flyttet jeg til Glendale for å være roomie med Julianne, og nå bor jeg midt i West Hollywood.

Hvordan skaffet du deg kontakter der? - Jeg er bare sosial. Hvis man først blir kjent med en her nede, så kommer alle andre strømmende på. 

Hvordan tjener du penger til det? - Hvis du først bestemmer deg for noe, så vil du klare det. Jeg jobbet hardt og mye før jeg dro, også solgte jeg endel av tingene/klærne mine.

Og hvordan blir du invitert på fester med kylie, Tyga osv? - Jeg blir bare kontaktet, eller så har jeg blitt kjent med folk som kjenner de. Her nede blir man bedt på date av både den ene og andre kjente artister eller skuespilleren. Det er L.A, alle er ett eller annet her nede.

så at julianne skrev på instagram"i never thought we'd be friends" eller noe,(stalker ja jeg vet x)) lurer på hvordan forhold dere hadde før og hvordan du ble til å bo hos henne? - Vi var ikke venner før, ha ha! Eller hun og Kaja var uvenner, og Kaja var bestevenninnen min, så jeg backet Kaja. ;p

hvordan app har du brukt for å få sånn "3D" effekt på bildene dine på insta? - Et filter som heter Chromatic på facetune.

Når begynte du å snuse? - I 1.klasse på VGS.

Hvor ofte tar du deg en sigg? - Jeg sigger ikke. Noen ganger kan jeg ta det for å holde noen med selskap. 

Kommer du til å erstatte snusen med sigg? - Nei.

Feiret du jul i USA eller dro du hjem til Norge? - Jeg var her i USA.

Digger deg og bloggen din! - Tusen takk for det :))

Bildedryss - California

Jeg vet jeg er tidenes dårligste til å blogge om dagen. Derfor tenke jeg å legge ut noen bilder fra Cali. Dagene går virkelig i ett, og jeg har allerede vært her i 2 månd! Det er helt sykt hvor fort tiden går. Nå skal jeg kaste på meg noen klær, kjøpe en shake shack burger - hvis dere ikke har smakt det før, anbefaler jeg deg det asap. Tror jeg er innom der hver dag.. Men jeg skal prøve å nyte solen før den går ned. Ha en fin kveld videre <3

Processed with VSCO with b5 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with b5 preset

Processed with VSCO with x1 preset

Processed with VSCO with f2 preset













Processed with VSCO with f2 preset Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset Processed with VSCO with p5 preset







Processed with VSCO with f2 preset

 



Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with p5 preset



Processed with VSCO with hb1 preset



Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with hb1 preset

Processed with VSCO with t1 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset





Processed with VSCO with b1 preset



Processed with VSCO with f2 preset Processed with VSCO with p5 preset

Processed with VSCO with p5 preset

Processed with VSCO with f2 preset
 



Processed with VSCO with f2 preset



Processed with VSCO with f2 preset







Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset



Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with t1 preset


Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset





 

Første jeg tenker på når jeg våkner - siste jeg tenker på når jeg legger meg.

Det har vært en stor del av livet mitt. I gode og onde dager. Jeg vet ikke om det bare var en vane eller om det var noe jeg trengte. Men etter 6 (med noen små pauser) trofaste år med snus, prøver jeg å slutte igjen.

Jeg har klart 2,5 dag og det har vært fryktelig vanskelig. Men så bestemt som jeg er, er jeg bestemt på at jeg skal klare det! At det kun er en tanke i hjernen min, ikke noe jeg trenger. Det går helt fint når jeg ikke tenker på det, da kan jeg gå evigheter.. Men hvis jeg akkurat har spist, når jeg våkner, eller etter jeg har pusset tennene, dere vet alle disse tingene.. Da er det helt jævlig. Jeg husker sist gang jeg prøvde å slutte, var jeg snusfri i  ca. 150 dager og det var fortsatt det først jeg tenkte på når jeg våknet, rett etter jeg hadde spist og når jeg skulle legge meg. Så jeg vet det kommer til å bli så utrolig tøft. Mye av grunnen til at jeg startet igjen, var fordi jeg først hadde sagt - "det skader ikke prøve en", dere vet den lille tulletingen, en gang skader ikke.. Samtidlig som jeg hadde lagt på meg a lot. Tuller ikke, jeg var så feit på slutten der at jeg faktisk måtte starte igjen.. Man  kaster jo i seg alt, alltid småspiser for å holde munnen okkupert. Derfor skal jeg prøve å ha mest mulig tyggis, trene enda mer og spise epler de gangene jeg vil spise godteri. (Jeg har det tungt allerede). 

Selvfølgelig skulle jeg slutte når jeg var på mitt sykeste her nede. Jeg hadde akkurat landet fra Vegas igjen, og jeg skulle egentlig flytte den dagen - men jeg var så syk at jeg sovnet hos Julianne.. Så da måtte jeg stresse alene med all bagasjen min dagen etterpå. I en UBER, fordi ingen kunne hjelpe meg den dagen der.. Alt jeg tenkte og trengte var en snus som kunne roe meg ned, MEN nei. Jeg klarte å bite tennene mine sammen. Når jeg skal klare ting, da skal jeg klare det også. 

Jeg krysser fingrene for at jeg klarer å holde meg denne gangen her!

Processed with VSCO with f2 preset

Lokal tid Cali: 12.41 PM - Norsk tid 21.41

Til Mr. Skeptisk - ingenting er umulig

Hvis du innstiller deg på at ting er umulig, eller hvis du tror på "ifølge en forskning: det er umulig" så skjer ikke dette. Da kjære deg, vil du ikke komme langt her i livet. Jeg fikk en kommentar på bloggen for en stund siden. Det var noe med den som fikk meg til å tenke, "Denne personen må leve et fryktelig firkantet liv, eller bare sykelig opptatt av å komme med motargumenter. Aka, ikke klare å leve utenfor boken om lover og regler" - Ikke vet jeg, men kommentaren gikk som følger: 

"For all del Karianne, kjempe flott at du har engasjert deg for å få en sunnere livsstil, det er kjempe bra! Det er overhode ingenting galt med å ønske kroppen sin vel, og behandle den godt. Men la oss være ærlige her, det du skriver angående resultatene dine er høyst usannsynlig. Den kvinnelige kropp bruker ca. 2 uker før den BEGYNNER å forme seg etter din trenings-rutine, og dette gjelder kvinner som har vært i høy aktivitet og drevet med trening før, men eventuelt tatt en pause. Jeg skal ikke drittkaste deg for at du har startet treningen din, men jeg skal drittkaste din påstand om at du har fått en strammere kropp etter én uke med PT.

For det første, du har silikonpupper. Trening forbrenner fett, noe det er lite av i dine fylte pupper. Fortell meg akkurat hvordan plastikken i din kropp minsket etter én uke med trening. Du forteller om disse bildene du la side om side, men holder bildene tilbake og antar at vi skal tro på dette. Dette er enten sterk placebo eller så burde du besøke en lege om puppene dine virkelig blir mindre.

Fortsett med treningen din, men dette blir for dumt. Og ligg unna colaen, skaff deg heller sodastream med colasmak om du må."

 

For all del, alle får lov til å komme med tilbakemeldinger, tips, råd, snakke til meg hvis jeg tar feil. MEN, noe med dette gjorde at jeg følte jeg måtte skrive et innlegg.

For det første: Når det gjelder puppene mine, så lurer jeg fryktelig på hvor du har fra at puppene mine kun inneholder "plastikk"? La meg bare forklare, puppene inneholder fett, mer eller mindre fra person til person. Selv om de har silikon eller ikke, vil puppene bli mindre. Ikke på grunn at smeltende plastikk eller feil, men pga fettet som også finnes i brystene, forsvinner. Ikke noe annen forklaring enn at fettet forsvant. Dog vil ikke brystene bli mindre enn inn til silikonen. Men da har vi oppklart dette. Ikke noe mirakelkur på forbrenning av plastikk. 

 

For det andre: Grunnen til at jeg aldri la ut bildene, er fordi det er veldig ukomfortabelt å legge ut så eksponerende bilder av seg selv. Jeg har rett og slett kviet meg til det. Men nå skal dere få de. 



For det tredje: Med sunn fornuft, riktig trening og riktig mat, kan alle sammen klare dette. Selv hadde jeg ikke klart det uten min personlige trener Mortensen Coaching. Du finner han HER - All trening og ære er pga at han puchet meg, hjalp meg og fikk meg på riktig innstilling. Jeg har sluttet å bestille pizza da jeg ikke klarte å bestemme meg for hva jeg vil spise, jeg stod opp halv 6 på morgenen for å rekke trening før jobb. Jeg lagde middag hjemme istedenfor å gå ut å spise på resturant og jeg fikk det veldig bra med meg selv. 

 

Selvfølelig har ting vært litt vanskelig mens jeg har vært her nede. Jeg har ikke tatt "fortsettelsebilder", heller ikke målt meg sånn som jeg gjorde hver søndag mens jeg fortsatt var i Norge. Men jeg har medlemskap på et treningssenter, jeg gjør alle øvelsene jeg har fått beskjed om, jeg spiser havregryn og har matplanen til Nichlas i bakhodet hele tiden. Jeg skal si det er veldig hardt når man blir bedt ut på middag hver eneste dag og det er alltid eventer og styr på kveldene. Men jeg jobber hardt for å opprettholde det fokuset jeg fikk takket være PT'en min Nichlas. Jeg prøver alltid å handle mat på Whole foods og leser fortsatt på innholdsfortegnelsen. 

Jeg vet mange av dere har spurt om hvordan jeg har klart det, og dere vil ha råd, tips og bilder. Så alt jeg kan si, er at jeg har den aller beste PT'en man kan få tak i. Det er aldri for sent å starte. Start med målet ditt allerede i dag, jeg heier på deg :)

 

P.S til dere som tror jeg er sint eller frekk mot den personen som sendte meldingen, så tar dere feil. Vil bare forklare at selv om noen har sagt at man ikke kan klarte opp mount everest, betyr det ikke at andre ikke kan. 

 

Lokal tid CALI: 2.00 PM - Norsk tid: 23.00

 

Spørsmålsrunde

Okei. Nå er det kanskje på tide med en spørsmålsrunde igjen. Det har blitt litt mange forskjellige spørsmål om økonomi, livet mitt i California, festing, gutter - you name it. Så da tenkte jeg at jeg like så godt kunne ha en spørsmålsrunde sånn at jeg får svart alle sammen! Fyr løs <3

 

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

 

LA time 10.29 PM - Norsk tid 07.29

Vi har laget videoblogg

Processed with VSCO with f2 preset

 

 

Julianne og jeg bestemte oss for å lage en videoblogg til dere fra California. Ikke en fullt så seriøs video, så ta den med en klype salt. Nå er det et stort spørsmål igjen om ALLE får sett videoen, for det har jo blitt et problem hver gang tidligere. Men vi får bare prøve denne gangen også. Så hvis noen ikke får spilt den av, legg igjen en kommentar så jeg vet om problemet. Grunnen til at vi ikke filmer så mye inne på treningssenteret som planlagt, er fordi vi ikke fikk lov til det.. Derfor får vi ikke vist dere hvordan vi trener, som egentlig skulle være planen. Men enjoy filmen. Det skal komme flere fortløpende.



 

(Lokal tid CA. 1.05 PM - Norsk tid 22.05)
 

Hvorfor dro jeg alene

Processed with VSCO with f2 preset

 

 

Hvorfor dro jeg alene. Det er egentlig et ganske godt spørsmål. Hvorfor sette meg ned og bestille en enveis billett alene, alene til et sted jeg aldri har vært før. Selvom jeg er en veldig selskapssyk person, som kan ligge inne i en uke i strekk med samme person utenom å gå lei. Syntes det er tiltak å dra på butikken hvis jeg må gjøre det alene eller ikke gidde å lage mat hvis jeg ikke har noen andre å spise med, så liker jeg å være alene. Kanskje det er litt perioder i livet mitt, eller så er det min andre tvilling som vil gjøre det. Her nede snakker alle om stjernetegn. Når jeg forteller at jeg har bursdag 22. Mai - svarer alle ganske raskt "Du er tvillingen". Det er veldig random for oss "nordmenn". Men etter å ha vært her nede i over 1 måned nå, forstår jeg at stjernetegnet sier veldig mye om deg. Jeg har jo alltid vært veldig egen, alltid gjort mine egne valg. Blitt vrang hvis noen fortalte meg hva jeg skulle gjøre, folk kunne bare prøve seg - for jeg endte opp med å gjøre det stikk motsatte, kun fordi jeg ikke ville la noen prøve å styre meg. Likevel kunne jeg la folk styre meg, overkjøre meg og ikke la meg gjøre ting jeg virkelig ville.

Det er som om det er en engel og en demon, rød og hvit side av det å være en tvilling. Jeg vet ikke. Men min røde demon tvilling var den vrange, som absolutt ikke skulle gjøre det folk fortalte henne. Mens den hvite engel siden, prøvde å finne noen å henge seg fast på. Den siden som ikke hadde så veldig mye meninger, en som kun ville ligge inne med samme person. Livet var likegyldig og hva jeg gjorde spilte ikke så veldig stor rolle. Nesten litt sånn at det kunne bli enkelt å overkjøre meg som person. For mine sterke meninger kom kanskje ikke helt frem lenger, hva jeg skulle spise var et evig mas og valget om å møte venner eller ikke ble for vanskelig at jeg valgte å ikke gjøre det. Den ubeslutsomme siden. 

Der sitter jeg. I sofaen. Ubesluttsom. Skal, skal ikke. Hvordan skal jeg klare meg alene. Håpløst. Før jeg tørket fra meg både snørr og tårer. La det sorte fåret av tvillingen komme tilbake. Alene? Det er akkurat det jeg skal nå. Gud som jeg elsker det å være alene, det skal jeg klare. 

Om en månde skulle jeg dra et flyttelass og dra over til California, men ingen skjønte hvorfor eller hvordan jeg skulle klare det alene. Når du er alene, da kan du gjøre akkurat hva du selv vil. Hvis jeg vil ligge i sengen hele dagen, da kan jeg det. Vil jeg stå opp kl.5 for å trene, da gjør jeg det. Jeg trenger ikke fokusere på å tenke på om den andre personen også har lyst til det, eller de håpløse "prøve å overtale en person til noe samtalene". Når du blir plassert på et sted du aldri har vært før, et sted du ikke kjenner noen, et sted du selv velger hvordan du skal opptre. Det er da du lever. Du må starte på blanke ark. Du må pusse på engelsken fra 10. klasse og kaste deg selv utenfor et stup. Du har ingen du kan støtte deg på, snakke med for å få hjelp. Du må snakke med folk du ikke kjenner, du må ta dine egne valg. Du kan kun stole på deg selv. Deg. Du er din egen sjef. Det er sånn du vokser opp. 

Lite visste jeg hva som ville møte meg her nede. Jeg hadde ingen planer, ingen konkrete mål, annet enn at jeg skulle leve livet. Kjenne på hvordan jeg skulle finne meg selv igjen var. For ja, jeg hadde mistet meg selv. Jeg hadde mistet mine sterke meninger om livet, mine meninger om hvem jeg var og hva jeg stod for. 

Men nå har jeg vært på denne fantastiske reisen i livet mitt. Jeg har funnet meg selv. Karianne Vilde. Jeg har møtt så mange forskjellige folk. Jeg har sett mine to personligheter. Jeg har sett de i action, jeg har følt på de, og jeg føler jeg kjenner de nå. 22 år har de vært en del av livet mitt. Men det er ikke før nå jeg har sett og innsett hva jeg kan gjøre. Det sies at tvillinger søker spenning og tar risikoer. Der har vi meg. 

For en opplevelse det har vært, alt jeg har sett, gjort og ikke minst møtt. 

 

 

Dette ble kanskje et veldig random og uklart innlegg for dere, men jeg reiste alene fordi jeg ville kjenne på hvordan det var å leve igjen. Jeg ville finne meg selv, og det har jeg klart. Det å kunne gå fritt rundt med dine egne tanker og meninger, gir så mye mer mening når man står der alene. 

 

Lokal tid CA: 12.58 AM - Norsk tid 09.58

Ekte kjærlighet

. I must be dreaming .

Nyt øyeblikket. Du vil aldri få dette igjen - stopp opp tiden din, nyt det. Solnedgangen er noe av det vakreste jeg vet om, men den blir titusen ganger bedre når du kjører på den nydeligste veien av dem alle, sammen med din beste venninne. Jeg var genuint lykkelig når vi kjørte på den veien. Jeg vet ikke helt hvordan jeg kan forklare det noe bedre, enn at jeg var lykkelig? Virkelig lykkelig. Jeg tittet ut av vinduet, og det var som om verden stoppet opp. Det øyeblikket der vet jeg at jeg aldri vil glemme noen gang. Det var som om alle valgene jeg noen gang har tatt i mitt liv gav mening, og at det var dette jeg skulle oppleve..? Det var en fantastisk opplevelse. En følelse jeg kan leve på lenge, og være fornøyd med det. Jeg sa flere ganger til Kaja, "Husk å nyt dette øyeblikket". For i den verden vi lever i, tar vi oss ikke tid til å nyte livet. Vi braser bare igjennom det som om vi skal rekke noe. 




Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset
 

. . .

 

Nå skal jeg sette på en film for å sovne. Jeg skal tidlig opp igjen i morgen, for å dra på en båttur med noen venner av meg. Det kommer til å bli veldig deilig, for jeg har fortsatt ikke vært på noe båt mens jeg har vært her nede enda. Can't wait. Jeg må også prøve å få kjøpt meg en bok i morgen. Jeg har lest ut de jeg hadde tatt med, og ingenting er bedre enn å legge seg på stranden og lese en bok når man er i California. 

 

Lokal tid: 1.34 AM - Norsk tid: 10.34 

Run wild








For noen dager siden, kom endelig denne fantastiske treningstightsen fra Famme til meg her nede. Den måtte selvfølgelig prøves ut på en hiking tur. Den er behagelig og lett å ha på, noe jeg syntes er veldig viktig hvis man skal løpe/trene. Hvert fall nå som jeg har blitt så glad i det. Enda mer deilig er at jeg bare kan gå ut av døren for å ta meg en løpetur.  // ad //

Tightsen finner du HER (AD) - Sports BH fra Victoria's secret -Nike sko -

Nå har også Kaja satt seg tilbake på flyet til NYC igjen, så da er det tilbake til hverdagen med trening og sunn mat igjen. Kanskje også bli litt flinkere til å blogge i Norsk tid også. Vi får da bare håpe.

 

Lokal tid 2:02 PM - Norsk tid 23.02

I'm driving in the US and A



 

Jeg har alltid sagt at jeg ALDRI skal kjøre bil her nede. For folk her nede kjører som noen tullinger og det er 7 lanes ved siden av hverandre på motorveien. Men etter en måned med uber kjørte jeg min første kjøretur her nede. Selvfølgelig måtte jeg ha bil. Jeg tenkte først, herregud - alle burde holde seg inne, for jeg hadde ingen anelse om hva jeg gjorde i klyngen med alle bilene, og Kaja sendte meg helt bort til ytterste felt der det stod, express lane. Ikke ante jeg hva fartsgrensen var, eller hvor mye MPH var. Så jeg hadde klampen i bånd, og jeg syntes jeg kjørte ufattelig fort forbi alt sammen. Senere fant jeg ut hva MPH står for, og det viste seg at jeg lå i 180 KM/t en liten strekning. Vell. Jeg lærte fra den gangen der, for etter 30 minutter i bilen kjørte jeg som en innfødt. Eller folkene her nede kjører egentlig som meg. Full fart og full kontroll som jeg liker å tro selv. Greia her nede er at du alltid må ha full fokus. For du kan kjøre i full fart, så kan det plutselig bli bråstopp. Det samme er det med veiene på motorveien. Hvis du ikke ligger riktig ender du med i vei-splitten og da ender du ut på en eller annen motorvei som går en helt annen retning og da kan du lett bli litt stuck.

Likevel så er køen her nede helt tragisk, de bruker ikke kollektiv og alle bruker uber eller sin egen bil. Så, man kan jo bare tenke seg når alle kjører hver sin bil. Absolutt alle. Alle i en familie har hver sin bil, og alle kjører hver sin når de skal noe. Selv når de skal samme sted..





 

Vegas bound 2

Processed with VSCO with f2 preset

Vegas er en liten fantasiby, der alt er bygd opp for show, og alle gambler bort alle pengene sine. Det er mini-versjoner av alt der, og de lever på alle dumme og naive menneskene som sitter dag inn og dag ut og gambler og drikker.  Så hvis man allerede har vært der en gang, har man sett alt man burde se. (Hvis man har gått utenfor hotellet da). De fleste hotellene sitter i hverandre, så man kan gå rundt der uten å gå ute på the strip. Men likevel ender man alltid opp der, men så lenge det kun er 2 dager, klarer man å overleve Vegas. Denne gangen kom jeg heldigvis hjem igjen uten noen problemer også, så jeg var fornøyd.


Processed with VSCO with hb1 preset











. . . 

 

I går kjørte Kaja og jeg til Santa Barbara. For en fantastisk vei? Kan legge ut bilder av det i morgen.  Nå har vi akkurat stått opp, så vi må få startet dagen. Vi blogges.

 

Lokal tid 2.27 PM  (Norsk tid: 23.28)

Hva betyr den nye tatoveringen min

Processed with VSCO with f2 preset

Trust issues. Hver gang jeg starter et nytt kapittel i livet mitt tar jeg en ny tatovering. Fordi det er meg. Selvom du legger fortiden din bak deg, betyr det ikke at det ikke vil ta en del av deg i fremtiden. Enten om det former deg, eller får deg til å innse nye ting. Min første var da jeg var 15 eller 16 år i Tyrkia. Navnet mitt "Karianne Vilde" på foten som sikkert noen av dere har fått med dere. Den betyr ganske mangt - men det handler om å klare seg alene. At uansett hvem jeg ender opp med, vil det alltid være meg. Karianne Vilde. 

Min andre var "Shhh.." på pekefingeren min - Den var veldig spontan etter et brudd med min daværende kjæreste. Jeg er nok en av de som er flinke til å velge gutter som holder deg litt tilbake? Det er ikke sikkert de mener det, men det blir alltid at jeg føler at jeg aldri helt kan alt jeg vil. - Tatoveringen var ment som starten på nye nytt. Samtidlig som det var mye endringer som skjedde i livet mitt da. Like etter tok jeg "Love" på den andre fingeren sammen med en venninne. Det er både en vennskapstatovering og en mening. Hun er min eldste venninne. Hun og jeg. Selv om vi ikke er med hverandre hver eneste dag, så vet jeg at jeg alltid kommer til å ha henne i livet mitt for alltid. Den andre meningen med den er at det vil alltid finnes kjærlighet her ute, uansett hvor håpløst det føles.

Nr.4 Tok jeg på skulderen min i 2013 - "Never a failure, always a lesson". Med en rose rundt som jeg designet. Grunnen til at den fikk plass på skulderen, var fordi jeg skulle huske at hver gang jeg så meg tilbake, skulle jeg huske at det aldri var noe feil, kun en lære. - Only time i look back, it's to remind myself that it was never a failure, it's always a lesson. - Lev livet ditt mens du enda kan.

 

Nr.5 "Trust Issues". Fra alle mine feil og lærdommer, kommer trust issues. For de fleste snakker denne for seg selv - men jeg må lære meg å ikke være så godtroende på hva alle sier til meg. Ikke stol på noen andre enn deg selv. 

 


Processed with VSCO with hb1 preset

 

This is gonna be litttt

Crazy Kj lander i L.A hvert øyeblikk nå! Herregud, som jeg har savnet henne. Det går alltid over stokk og sten når vi to møtes. Åhh, det blir så deilig å få tilbake sniken nr.1. Hvert eneste bilde vi har sammen er det en god historie bak. En historie kun hun og jeg vet om selvfølgelig, og nå skal vi lage enda flere minner. Jeg husker ikke om jeg skrev på bloggen at jeg aldri ville til Vegas igjen eller ikke? Men jeg hadde nada planer om å dra tilbake dit, for jeg var så LEI etter sist. Men neida, til lørdag drar KJ og jeg til vegas igjen.. Får se hvordan det går denne gangen, krysser fingrene for at jeg ikke får trøbbel med billettene elrns denne gangen her da. Planen er egentlig at vi skal leie bil og kjøre ned til San Francisco på mandag, så håper det går seg til. For det er noe jeg har hatt lyst til veldig lenge. Det skal også sies at den ruten er den vakreste veien i verden? Kanskje ikke verden?, Uansett. Tror det blir helt magisk hvis vi får dratt. Lover å ta mange bilder da.

 . . . 

Jeg har kun ligget inne i hele dag, sett på filmer og ventet på at Kaja skal lande. Bursdagsfeiringen til Tyga tok kaka i går, så jeg har vært helt utslitt. Samtidlig som det er thanksgiving og alt er stengt i dag. Dumme meg satt på en skrekkfilm i sted, og jeg skulle egentlig ta klesvasken - men ikke F'en om jeg tørr å gå i kjelleren og vaske klærne mine nå. Angrer alltid etter jeg har sett en skrekkfilm, hvorfor lærer jeg aldri..? En ting er sikkert og det er at jeg er veldig glad jeg ikke skal sove alene i natt.



 




 

Dette irriterer meg..

Processed with VSCO with f2 preset

 

Man får alltid et elsk og hat forhold til menneskene her nede. Her er det ingen sperrer, hvis noen liker noen her nede - da viser de det virkelig. Ikke den barnslige gå bak ryggen opplegget Norge har. Men de forteller deg hvis de syntes du er pen. Nesten så de lager en rapp på gata, eller tar frem en mic og starter å synge. Ikke tull heller. De viser det på de sykeste måtene, men det er jo selvfølgelig bare koselig. 

De aller fleste av guttene her har gutts nok til å komme bort å spørre om nr, instagram, date eller hva det måtte være. Men jeg husker en fyr kom bort til meg i en butikk jeg hadde gått inn i. Jeg ser han komme i retningen mot meg, så jeg smiler til han - for alle her nede smiler til hverandre, og slår av en prat. Uansett - han kommer bort, begynner nesten og stamme, før han sier "Jeg så deg med en gang du rundet hjørnet inn til 3sth promenade" Vent, jeg er veldig nervøs med det jeg skal si - men, men jeg syntes du var veldig pen - Så jeg ville veldig gjerne at du skulle vite det" - Herregud. Hjertet mitt braste, tenk at noen som var så nervøse likevel turte å komme opp for å si det? Jeg klarer ikke slutte å tenke på hvor tøft det var av han, og hvor uskyldig den stakkars gutten der var. All respect to him. Det skulle vært flere av sånne her i verden. Og nei, da snakker jeg ikke om at man skriver du var sykt pen i en melding på facebook. Lær litt av amerikanerne og bli litt mer gentlemen.

Processed with VSCO with f2 preset
 

Men det var ikke det jeg skulle skrive om - det var de tingene som irriterer meg.

De som kjenner meg, de vet at jeg ikke er så veldig flink til å svare. Jeg svarer gjerne en uke senere, ellers svarer jeg i hodet mitt og kommer på at jeg ikke svarte før en god stund etterpå. De som kjenner meg, de vet. Jeg er bare sånn. Men her nede? Herregud, svarer du ikke innen 30 sekunder etter de har sendt en txt, da får du 500 meldinger på løpende bånd om hvorfor du ikke har svart. De sender smilefjes, spørsmålstegn (gjerne 40 ganger på rad), de sender meldingene på nytt - ja, de SPAMMER. Det er noe av det veeeerste jeg vet om. Jeg overlever hvis en venninne spammer til meg, for det er girlcode. Men når du ikke kjenner meg, eller kjenner meg såååå godt. Glem det. Jeg har blokkert over 13 stk på mobilen. De bruker opp strømmen min, den fordømte mobilen plinger i ett sett og jeg orker ikke skrive en dagbok om livet mitt fordi de lurer så fælt. Kanskje jeg er en dårlig person pga det, men gud a meg.. Jeg hater fortell meg om dagen din, livet ditt og været meld. Meldinger er for å være kort, konkret og bestemt. Kanskje noe shitt chatt når man kjeder seg, men ikke en fordømt roman altså. Men nei, de gir seg ikke. De sender gjerne snap, meldinger, ringer og instagram meldinger hvis du ikke har svart på 1 meld. Jeg blir helt gal av det. 

Så det er både positive og negative ting med de Amerikanske menneskene her nede. Men det at de spammer - det er ikke drømmeidealet for meg. Selvfølgelig, er det noe viktig - så skjønner jeg at det er viktig at man svarer. Men om ubrukelige ting? Kill me..

En annen ting. Det er ikke bare Amerikanere, men generelt alle. IKKE SEND MEG MYSTORY SNAPPENE DINE? ÆHH, som om jeg ønsker å se hele mystoryen din som private snap, for så å måtte se den igjen..? Mystory snapper er generelt ikke private anyways. 

 

Sorry for et klagete innlegg, som sikkert ikke gir noe mening.. Men jeg måtte bare få det ut. 

Set them free


Sometimes you have to lose yourself, to find yourself​.
 

 

Du vet du kan smile, smile når du ikke trenger å tenke på det lenger. Når verden ikke faller fra hverandre eller egoet til en annen ikke lenger er ditt problem. Du kan smile når du starter å tenke på deg selv, hva du vil og hva du selv ønsker. Du kan smile når du ikke lenger tar deg nær av tåpelige kommentarer fra andre, eller negativ energi andre bringer. Ikke bry deg om negative mennesker lenger. Til syvende og sist vil alt bli så mye bedre når man starter å leve, glemme og godta. Jeg fikk en telefon fra en venninne av meg. Hun fortalte at hun hadde blitt forelsket i en gutt. Det var virkelig. Det var ekte. Hun hadde startet å se fremover, ikke bakover - hun kunne endelig slippe følelser inn igjen. Jeg ble så glad at jeg felte en gledeståre. Den var ekte. Det var nesten sånn at livet mitt ble helt. Helt for hun hadde funnet noen som kunne lege hennes? Jeg vet ikke. Men det føltes veldig bra å vite at hun hadde det bra, hun hadde funnet kjærligheten på nytt - at det var ekte. Du trenger ikke glemme fortiden din, du trenger ikke tenke negativt på den - bare legg den fra deg. Kom deg opp og frem. Ikke tenk på de negative kommentarene du en gang fikk, ikke tenk på de som holdt deg nede, for de som ikke ville la deg skinne, la deg leve eller ta dine egne valg. Tenk heller på det som en grunn til å komme enda lenger. 

Det er ikke de som bruker tid og energi på å snakke negativt om deg eller andre som kommer noe sted? Det er den personen som aldri gir opp uansett om livet smeller hun i bakken, kontoen er i minus og man sitter der alene. Vit da at det vil bli bedre. Så lenge du aldri gir opp uansett hva det måtte være. Vit at det aldri er for sent.

Processed with VSCO with b5 preset

 Do they love you like you love them. Or do they love themselves too much to care..?


(Lokal tid L.A: 12.23 AM)

The Nice guy

I går var det siste kvelden til så og si alle nordmennene som var i LA. Eller langt ifra alle, kun 8 forskjellige fra Norge drar i dag. Mens det fortsatt er 1,5 millioner andre igjen her. Vi dro på the Nice guy for å spise en koselig middag og planen var egentlig å dra videre ut - men alle var så slitne at det ikke var noe vits uansett.

Nå sitter jeg bare å venter på at Julianne skal komme hjem fra Pismo. Eller fra toget. Da hun (er det mulig!) var så uheldig at hun har sittet på toget som har truffet en mann 2 ganger på rad?.. Hun skulle egentlig vært hjemme for lenge siden, men når det skjer blir de sittende på toget i evigheter for avhør og etterforskning. Hun sendte først en melding når hun skulle dra til Pismo på torsdag, om at toget hadde kjørt på en mann. Når jeg våknet i dag, våknet jeg til enda en melding at det samme skjedde på hjemveien.. Begge to hadde kastet seg foran toget i tillegg.. Her nede skjer virkelig alt.. Tragiske hendelser.

Får bare håpe de blir fort ferdig denne gangen, så hun får kommet seg hjem til meg <3

This pink wall is so slay

God morgen Norge!

For noen dager siden dro jeg til Paul Smith i Melrose Ave. Det er den veggen man absolutt må ta bilder foran når man er her nede. Noen ganger er det så mange der at man må stå i kø for å bilder foran den. Ikke vet jeg hvorfor, men jeg elsker rosa og veggen tar seg bra ut på Instagram feeden. Så for meg var det ingen tvil..

Dagene her nede har egentlig vært fullstappet av Norge-besøk. Julianne bor jo her nede, så hun er en selvfølge. Men Mikkel, som jeg ble kjent med da han lagde musikkvideoen jeg var med i for 100 år siden kom ned sammen med en kompis - så de har jeg hengt med. Ine er på besøk hos meg nå. Marius har vært her nede. To venner av Ine er her nede nå, så vi møtte opp med disse. Mens i går kom Nora, en annen venninne av meg sammen med to andre - så jeg tok med de til Walk of fame og Santa Monica i dag. Veldig koselig. Så hvis du skulle trenge tour guide her nede, just hola @ me

Samtidig som det også er kun 1 uke til aller beste Kaja kommer ned til meg! Altså.. dere aner ikke hvor mye jeg gleder meg til å se den jenta igjen?

Livet blir perfekt!

Days fly by in L.A

Jeg er så lost på denne tidsforskjellen. Man glemmer på en måte Norge når man er her nede. Jeg vet ikke hvorfor, eller om det bare skjer med meg. Men jeg må prøve å bli bedre til å lagre innleggene uansett tiden i Norge, for så å heller sette på timer. Dagene her nede går så fort at jeg nesten ikke klarer å holde styr på de heller. Poenget er at jeg nyter livet her nede, nesten litt for mye.

Det er en annen boble livet snurrer inn i, og jeg kunne ikke hatt det bedre. Vell, hadde noen av mine nærmeste venner og hundene mine vært her, hadde det selvfølgelig vært titusen ganger bedre. Når man har det bra, vil man dele det med de.

Tiden her nede har hvert fall fått meg til å innse hvor viktig det er å ta sine egne valg, leve livet og gi f*en i alle som prøver å dra deg ned.

It's your time to shine now.

Universal Studios














Vi bestemte oss for å dra på Universal Studios - da jeg har sagt jeg må dra på noen turistatraksjoner for å være litt turist her nede også. Det var egentlig utrolig gøy. Tour bus ruten var heller ikke den kjedelige, der man sitter og irriterer seg over guiden. Her ble man kjørt inn i King kong filmen - bussen hang i de stroppene, vann, varme og kulde ble sprutet på oss, og ja, bussen gynget frem og tilbake i en stor fart. Ikke at jeg aner hvordan de klarer det der, men hjerte i halsen hadde jeg hvert fall. Vi var også innom transformers - ÆH, shit. Der fløy vi ned fra taket, ble kastet rundt i alle retninger og veier. Tror det er lenge siden jeg har skreket så mye.. Det føltes så ekte ut, og jeg var sikker på at vi skulle smelle i bakken hver eneste gang. Selv en flamme som ble kastet mot meg, var så varm at jeg innbilte meg at jeg skulle ta fyr.. 

Jeg var så dum at jeg tok med 50 mm linsen til kamera i går.. Noe som gjør at vi ikke fikk tatt så veldig mange bilder i går. Men universal studio er noe alle burde oppleve uansett. Der viser de hvordan de faker bygninger, flodbølger, regn, snø, haiangrep, and ja you name it. 

Denne uken her kommer også til å bli veldig spennende, for Ine kommer ned for å besøke meg! Woho. Hun fikk gårsdagen sammen med typen sin som har studio session her nede i LA. Men nå skal vi ha skikkelig jenteuke. 

Las Vegas


Brunfargen er fra shadow tans

Processed with VSCO with f2 preset










 

Jeg dro til Las Vegas den første uken jeg var her nede. Aka Vegas bound nr. 2. Fordi Julianne skulle feire bursdagen hennes der nede, (ja, vi feiret henne hele uken). Jeg - som alltid - slet med å komme meg hjem derfra, da det selskapet jeg hadde kjøpt billetten fra hadde svindlet meg.. Det var et evig mas, 8 timer på flyplassen, men jeg kom meg hjem til slutt. De to dagene der nede holdt i massevis, så jeg har ingen planer om å dra tilbake dit for å si det sånn.  Hvordan er det mulig å bli stuck to ganger på rad på flyplassen i Vegas? Kun meg det der skjer med.. 

Vegas er en veldig voldsom by, så kun noen få dager der nede holder i massevis. I motsetning til Los Angeles som er så stort at man ikke rekker å få med seg alt.. Anyways. Tenkte jeg bare skulle dukke innom med noen bilder fra Vegas før jeg la meg! Skal tidlig opp i morgen for å være på universal. Blir spennende! Vi snakkes.
 

Hiking to the Hollywood sign

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset
 

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Som jeg alltid sier - man har ikke vært i Los Angeles utenom å gå opp til Hollywood skiltet. Jeg hadde kun sovet en time, så jeg var jo veldig spent på hvordan det kom til å gå, -i og med at det var utrolig varmt der oppe. Dumme meg som hadde på meg tights. Men vi hadde med mye vann, så man måtte drikke hvert eneste minutt for å "overleve" turen. 

Jeg hadde skrudd på 1000 forskjellige alarmer for å rekke dette, men om jeg våknet av de? Nei. Robert, han ene som bor her hadde stusset lenge over hva den lyden fra soverommet mitt var, at han måtte komme inn for å vekke meg - da han ikke orket å høre på alle de klokkene lenger. Samme med Julianne.. Hun lå bare å ventet på at jeg skulle våkne av de for å skru de av.. Stakkars mennesker. Men jeg har alltid hvert sånn. 

. . .

Nå om dagen er tankegangen min kun på Engelsk. Jeg prøver å samle en tanke om hva jeg skal blogge om, man alt skjer på Engelsk. Så jeg må faktisk konsentrere meg om å skrive Norsk når jeg blogger, - derfor blir alle overskriftene på engelsk, for det er nesten som om jeg sliter med å formulere det bra nok tilbake til Norsk. Uansett da, så er det hvert fall derfor jeg kommer med noen Engelske sitater her og der, kun fordi hjernen min tenker Engelsk her nede. Jeg husker det første innlegget mitt tilbake her på bloggen. Det var nesten vanskelig å skjønne hvordan man skriver. - Men det kommer nok til å komme seg tilbake, når jeg først har begynt å blogge litt mer igjen.

 

Men nå skal jeg legge meg ute ved poolen og tane meg litt og spise frokost. Vi blogges <3

Santa Monica




- I wanna stay here forever.

Stranden og jeg. Vi hører sammen - som hånd i hanske. En vakker dag skal jeg  bo på stranden. Det har jeg alltid sagt. Eller jeg har lyst til å bo ved en innsjø og ha hytte på stranden - eller omvendt. Samme. En av de tingene skal det hvert fall bli, for vann er som rehab. Det gjør noe med sjelen av å høre bølgene slå inn og følge med på bølgene leve sitt eget liv. Ingen kan kontrollere en bølge, eller forutse hvordan den blir. Den bare gjør akkurat det den selv vil, i det store havet. 



. . . 
For de av dere som lurte på om jeg klarte også å våkne av alarmen min - så gjorde jeg det! Utrolig nok! 15 alarmer var satt på, og jeg hadde slumret alle utenom den siste jeg faktisk våknet av. Så tidlig-trening ble det, og jeg skjønner nå at jeg må ta med vann hjemmefra! Alle vet jo at vannet i USA smaker klor.. Det er ingen hemmelighet. Men de vannflaskene man kjøper på treningssenteret smaker, jeg vet ikke, kvalmt? Det smaker uansett ikke godt.. Men vi har "kanne-vann"? Vet ikke hva det heter, men sånne tønner man får kaldt vann ut av da. Sikkert importert fra Norge, for det er friskt og godt. I motsetning til hva man ellers får her nede..

For dere som lurer på dette, så salter de maten noe fryktelig her nede. Hvis de ikke tjener mye penger på salt, så vet ikke jeg.. Jeg har spist cheesburger her nede en gang, men den var så salt at jeg ble helt uttørket. Men for de er det så normalt at de gjerne fyller på enda mer salt på maten sin :-))) Jeg skal prøve å være veldig obs på det, samt lese bak på produktene og merkene om hvem som inneholder minst salt, for jeg har ikke lyst til å spise en kilo salt om dagen eller få de smaksløkene de har. For de kjenner virkelig ikke at maten deres er saltet ned til 1000..






 

 

A little snack in L.A







Julianne og jeg dro faktisk til Urth Cafè for å ta den typiske L.A lunchen kun for instagram og bloggen - ha ha. Det er et veldig instagram vennlig sted sa Julianne, og vi dro raskt på oss noe klær og store solbriller for å rekke det før hun skulle på skolen. Jeg har på følelsen at det kommer til å bli MYE luncher og middager her nede. Det er egentlig bare sånn det er her? De første dagene orket jeg ikke helt tenke på å ta bilder eller generelt å spise. Jeg var så sykt sliten, at jeg kun spiste annen hver dag, og de dagene jeg spiste var det kun noen få biter.. Men nå har jeg fått roet meg ned, og matlysten er tilbake. Mest av alt var det fordi jeg var for sliten til å orke å i det hele tatt finne frem til noe. Som jeg sa - L.A er stort..

Bildene ble tatt i går - timene før valgdagen. Vi satt oss foran skjermen og fulgte nøye med, men etter en liten stund bestemte vi oss for å kjøpe inn vin og chips for å gjøre det litt mer spennende.  Mens i dag dro vi endelig på trening!! Det var utrolig godt å starte opp igjen, du aner ikke. Jeg har til og med laget sunn smoothie i dag, og vi var innom et økologisk senter og kjøpte oss enda en sunn smoothie etter trening. Havregryn, egg, kylling og ris er også kjøpt inn, så nå får jeg endelig startet med rutinene mine igjen! 

På grunn av tidsforskjellen, er det litt vanskelig å holde styr på disse innleggene, da jeg fortsatt kun skriver på Norsk, og blogger for dere i Norge. Klokken er 11.29 PM nå, så det er snart på tide å legge seg, mens dere står opp nå skjønner jeg - for meldinger fra Norge begynner å poppe opp. 
Jeg må snart legge meg, fordi Julianne og jeg skal nemlig opp tidlig for å trene. Woho. Det er deilig at jeg har fått en treningspartner her nede. Selv om jeg kanskje kjørte hun litt for hardt i sted. (For dere som følger meg på snapchat å så at hun ikke klarte å gå i trappene). Siden Julianne ødela mobilen sin i Vegas er det jeg som står for alarm og vekkingen..? La oss alle krysse fingrene for at slumringen ikke fungerer i morgen, eller at jeg ikke tror alarmen er en sang i drømmen min. For jeg elsker å trene om morgenen, og vi har kind of hatt et veddemål med Logan om vi klarer det eller ikke..

 

Men dere får ha en riktig så fin dag videre i Norge - Good night from me down here <3

Hva som skjedde mellom oss.



 

For mange kom det som et sjokk at jeg ble singel. Housewife som brukte all tid og penger på hus, mat og oppussing, plutselig pakket tingene og dro til USA. Jeg har gått flere ganger rundt å tenkt om jeg skal skrive noe eller ikke. Men hvis jeg først skulle gjøre det - ville det være da jeg selv var klar for det. Ikke payback innlegg for sårende ting som har skjedd eller skjer. Det aller beste var nok mens jeg var her nede. Skrive et innlegg utenom å knekke sammen eller rippe opp ting som vil gjøre meg fly forbanna, og skrive ting jeg burde la være å gjøre. Jeg er klar nå.

. . .

Jeg er en mester til å skyve folk unna meg, det er nok det jeg er best til her i verden. Skyve de unna, sperre unna følelser. Hvis jeg lukker følelsene mine, da vil heller ingen kunne såre meg. Hvis jeg ikke bryr meg om mennesker rundt meg, eller hvis jeg bestemmer meg for at ting ikke skal såre meg. Da sårer det meg ikke lenger. Det er akkurat det jeg har gjort nå - sagt at det ikke skal såre meg, så nå merker jeg ikke savnet.

. . .  

Etter jeg hadde flyttet ut tingene mine, romstert i noen dager uten å ha noe sted å være. Da alle tingene mine lå rundt i forskjellige garasjer og jeg ikke engang hadde en seng og sove i. Gikk jeg egentlig bare rundt som en zombie.. Jeg klarte ikke tenke på det. Jeg måtte ta vare på hundene mine, det var egentlig mitt eneste "problem". Jeg dro hjem fra jobben utenom å egentlig vite hvor jeg skulle dra. Alt jeg kunne var å ringe rundt til vennene mine og høre om de ville henge for å «kille» noen timer av livet mitt, så jeg kunne starte dagen igjen på nytt the next day. Anniken som jeg alltid bare dro til hvis det var noe, skulle flytte til Bergen. Jeg? Jeg som trodde jeg hadde det mest stabile livet av alle vennene mine, skulle bli den hjemløse med to hunder. Med en utflyttning på under 24 timer. Utflyttingen var jo så spontant at jeg ikke hadde noe planer eller backup planer. I mine tanker var jo det mitt hjem, mitt liv, min fremtid. At jeg ikke trodde uansett hva, at jeg ville forlate det. Men jeg fikk en åpenbaring om at jeg måtte det. Uansett hva. Jeg kan med hånden på hjerte fortelle at det var det tøffeste valget jeg noen gang har tatt i hele mitt liv. Jeg lå i forsterstilling å hylte. Det gjorde så vondt at jeg trodde jeg skulle dø. Hvorfor? Det vet jeg ikke, men det var så vondt at vennene mine måtte pakke for meg. Vi har vel alle gått igjennom et break up, vi alle vet hva kjærlighetssorg gjør med en person. Men når man MÅ gjøre det, blir det så rart.

 

 Jeg så virkelig verdien med gode venner, der de kom inn som en squad, pakket tingene mine, kjørte de, trøstet meg, kom med blomster og godteri. Herregud så ødelagt jeg var. Jeg gråt så mye at jeg måtte sitte på badet over doen og spy mens jeg tørket både snørr og tårer. Kroppen skalv og tankene flakket rundt i hodet mitt. Jeg kjenner bare det å tenke tilbake på følelsen jeg hadde, gjør vondt. Jeg husker jeg gikk rundt i huset, tenkte på minnene. Tenkte på livet jeg trodde skulle vare for alltid, skulle JEG nå forlate. Jeg husker jeg alltid løp opp på badet og kastet vann i ansiktet slik at ikke alle skulle få med seg hvor hardt dette gikk inn på meg. Jeg var jo den sterke husker dere. Ingenting kunne kjøre meg ned. Skulle vi kaste bildene? Hjertet ristet som et jordskjelv. Nei, bildene vil jeg ta vare på. Bare pakk de langt ned så jeg ikke ser de før om veldig lenge. Da er jeg nok glad for bildene. 

Jeg var sterk nå. Dette var den siste natten i huset og jeg husker jeg klarte å smile til jentene, lo av vitser og hadde lagt tankene helt bak meg. Dette går fint! Kanskje jeg ikke kommer til å savne huset allikevel..? Nei, denne gangen tror jeg det går fint. 

 

Anniken fortalte meg at jeg ville få smellen, for på slutten var jeg mer opptatt av å komme meg ut at jeg ikke klarte å tenke. Jeg ville ikke møte han, for jeg vet at det ville gjøre alt mye verre for meg. Så alt jeg ville var å få alle tingene ut at huset før han kom hjem. Jeg løp rundt stresset for å få mesteparten ute før jeg møtte på han. I mitt hode gikk alt veldig fint. Jeg tenkte nå, nå er jeg sterk. Det var ikke det at mitt største ønske var å forlate han, forlate det eller leve et annet liv. Tverdt imot. Jeg ville det ikke, men jeg måtte. Det var ikke bra for meg. Vi kunne være verdens beste venner, vi kunne gjøre alt sammen - det var ingen som oss. Men noen ganger kan folk ta så dumme valg, de blir påvirket av dårlige mennesker. De tar andre forgitt og tror man kan gjøre hva man vil, utenom at den andre vil forlate deg. Der hadde du også meg. Jeg var så psykisk nedbrutt på slutten. Alle fortalte meg at jeg måtte gjøre noe med det. Jeg var nok kanskje enig, men hvordan jeg skulle klare det var jo noe helt annet. Skal, skal ikke. Nok får være nok. Jeg var så sliten på slutten der. Noen av dere kunne også merke på måten jeg skrev, at jeg var helt lost. Jeg hadde ikke mer å gi eller ta. Den aller siste uken, var jeg så sliten at jeg ikke orket å bry meg lenger heller. Jeg fikk vite ting som jeg bare dyttet unna. 

 

...

Smellen kom. Første dagen jeg flyttet ut. Vi hadde kjørt nesten tusen puljer med biler frem og tilbake, jeg var sliten og tankene tenkte ikke på noe annet enn at tingene måtte ut. Jeg tenkte hverken på hvor jeg skulle bo, være eller om at det var slutt. Så stod jeg der alene. I et mørkt rom alene. Alle vennene skulle på jobb dagen etter og klokken hadde blitt ganske mye, så de måtte hjem. Da smalt det. Jeg tenkte, hva faen har jeg gjort..? Jeg har INGEN steder å bo. Jeg husker jeg satt meg inn i bilen min, tårene fosset på og jeg ringte til Mariel, med kveldende stemme. Jeg gråt og gråt over hvor vanskelig det var. 

Det var i det øyeblikket jeg trodde jeg skulle dø igjen. Jeg fikk ikke puste. Jeg visste at det var over for godt denne gangen, no way back. Jeg sa jeg bare måtte legge meg, gråte meg til søvne og la det være med det. Kroppen skalv, og jeg ville ikke tenke på det noe mer. Det gjorde for vondt. Dagen etter bestemte jeg meg for å starte livet mitt igjen. Det var en ny dag. La oss starte på blanke ark denne gangen. Jeg klarte meg. Livet fungerte som normalt igjen nå, jeg tenkte egentlig ikke noe mer over det og bestemte meg for å se lysere på fremtiden. 

Jeg dro på kino med jentene, og de spurte meg om hvordan det gikk med meg, om han hadde sagt noe. Nei. Jeg hadde hverken snakket eller hørt noe fra han. Jeg forklarte også at det ikke gjorde noe. For da gjorde det valget mitt enda bedre at jeg ikke hørte noe fra han. Jeg hadde forventet en "unnskyld for alt, jeg forstår veldig godt valget ditt" melding. Men nei. Det gikk bra for min del. Jeg tenkte ikke noe på det lenger, men Stine og jeg hadde en veldig lang samtale om at vi ikke bare kunne gå hver for oss utenom at noen sa noe som helst. Hvert fall ikke hvis jeg hadde planer om å flytte. Jeg forklarte at jeg ikke følte jeg mistet noe "trynefaktor" av å snakke med han, så jeg kunne godt ta initiativ. 

 

Jeg står opp tidlig på morgenen, bestemmer meg for å dra opp til huset. Snakke med han, fortelle hvorfor jeg tok det valget jeg gjorde - in case han enda ikke hadde forstått det. Jeg hadde bestemt meg for ikke å være sur på han, bare ydmyk og fortelle hvorfor jeg valgte å forlate han. Jeg skulle svare på alt han spurte meg om, og si vi skulle avslutte dette på en fin måte. Men da jeg kommer dit og ser at låsen er byttet ut.. Da raste noe inni meg, jeg ble så sur og såret. Ikke fordi jeg ville/trodde jeg kunne komme og gå som jeg ville. Tvert imot. Jeg ville jo at det skulle være over uten å ha noe mer tilknytning. Det var jo jeg som hadde forlatt det huset, selvfølgelig skulle jeg ikke plutselig dukke opp når jeg følte for det.  Jeg flyttet ikke ut pga en krangel eller fordi han valgte det. - Jeg gjorde det fordi JEG måtte. Og jeg visste det at jeg ikke kunne se han hvis jeg skulle klare meg denne gangen. Men den harde smellen kom fordi den delen av livet du trodde skulle vare, skulle ikke lenger forbli på en nøytral måte. - Jeg kjørte ned på jobben min. Annsiktet mitt var så hovent at jeg kunne se kinnene mine når jeg tittet ned og jeg kom hylende inn til sjefen min. Jeg fortalte at jeg ikke klarte å forbli i Norge lenger. Jeg måtte flytte, jeg måtte for en gangs skyld i hele mitt liv gjøre noe for min egen skyld. Jeg måtte oppleve verden. Jeg husker jeg satt der i flere timer, jeg klarte ikke slutte å gråte. Til slutt måtte jeg komme meg «hjem». Well, jeg hadde sittet der såpass lenge at jeg sikkert skremte bort kundene. Jeg kjørte der jeg oppholdt meg for øyeblikket - et mørkt og kaldt rom på en oppblåstbar madrass og et teppe. Hvor hva var, visste jeg ikke. Da vi bare hadde kjørt alle tingene i tusen puljer på forskjellige steder.

Jeg husker jeg sa til meg selv, du vil få det bedre Karianne. Bare hold i litt lenger, så vil alt bli okey. Jeg hadde brukt opp 80% av datapakken min, jeg hadde heller ikke wifi så det å surfe på nettet kunne jeg heller ikke. Det var ikke sånn at det gikk så veldig mye på tv heller, så jeg ble sittende å stirre på tv-serier som gikk på tv for 5 år siden? Grunnen..? For å få tiden til å gå. Folk sier tid leger alle sår, så det var nok det jeg gjorde. Håpet på at en annen dag skulle komme. Jeg skrev til Julianne at jeg ville komme ned til L.A. Hun giret meg opp og snakket om hvor bra hun er der nede. Jeg tok opp telefonen og ringte til Anniken, det er alltid hun som får en telefon når jeg ikke har noe annet å gjøre, eller bare trenger å sitte i telefon med noen utenom å si noe som helst.. Jeg forteller henne at jeg skal bestille biletter til Los Angeles. Jeg skulle bare gjennomføre det nå, for nå skulle jeg starte å tenke på meg selv. 

Jeg legger på med henne. Jeg visste jeg hadde under 20% igjen med datapakke, og det skulle jeg bruke på å bestille flybilettene. Jeg går inn søker, tenker og booker fly til 1.November - 1.månd før jeg endelig kunne komme meg bort fra alt tenkte jeg. Bare det å trykke på betal gjorde at jeg klarte å bite tennene mine sammen uansett om jeg lå på en oppblåstbar madrass eller i den største sengen man kan finne. Jeg var 10 kilo lettere, og gledet meg bare til at dagene skulle gå. Dagene gikk, formen føltes bedre. Jeg hadde det bra, tross alle nederlagene jeg skulle få. Altså. Alt skjedde. Louis Vuitton baggen min bestemte seg for å ryke i Oslos? gater, mac'en ble ødelagt, kortet mitt hadde blitt svindlet, sminke hadde blitt stjålet, skoen min ble ødelagt (mens jeg brukte den),  pappa hadde gått igjennom en stor opperasjon i bukspyttelen og jeg fikk en telefon om at han hadde fått hjertestans og måtte gjennopplives med hjertestarter. Onkel døde, Chanel ble syk, Chloè fikk en skremmende hoste rett før jeg skulle dra, så det var skremmende å tenke på at jeg skulle dra fra henne, mens hun var sånn. Altså alt skjedde. Alt jeg tok på ble ødelagt og jeg fikk jo div bilder og meldinger fra div folk om ja, you know who. Samtidig som jeg fikk vite en hemmelighet som har blitt skjult fra meg i en lang tid. Jeg klarer ikke engang tenke på alt som skjedde med meg den måneden jeg var igjen i Norge. Jeg kan heller ikke skrive det her, men jeg orker ikke tenke på det. Selv ikke da jeg fikk vite div ting, eller da alt bestemte seg for å skje lot jeg det gå inn på meg. Jeg sperret det ute, noe jeg alltid er så flink til. Jeg hadde allerede truffet bunnen, hva mer kunne dra meg ned?

Jeg husker jeg lå i sengen til Veronica. Jeg hadde han fortsatt på sosialemedier, og der dukket det opp noe. Noe som stakk litt, ikke fordi jeg brydde meg på den måten - men fordi du blir lei deg for at det den personen en gang sa var løgn. Jeg bestemte jeg for å slette han fra alle sosiale medier. Det er kanskje litt teit å gjøre det, og litt teit at man syntes det er tøft å gjøre det. Men her legger jeg ut den svake siden av meg selv. Den siden som forteller dere at livet ikke er dans på roser. Jeg gråt i det jeg trykket på blokker over alt. Det gjorde vondt. Altså, det er bare sosiale medier.. Men jeg tror nok bare tanken på at man blir kvitt en person man brydde seg såpass mye om, bare skal forsvinne på alle mulige måter. Men det var det beste for meg. Jeg forstår det nå i senere tid at det er bedre å ikke se de, hverken i virkeligheten eller på sosiale medier. 

 

Alle spurte meg hvordan jeg klarte å forholde meg såpass rolig som det jeg gjorde. Jeg var nok et levende lik der jeg gikk rundt. Jeg rørte ikke en eneste mine da tingene skjedde, eller da jeg fikk den ene telefonen etter den andre. Jeg var kald. Jeg hadde ingen følelser i kroppen. Ingen forstod hvordan jeg fortsatt kunne dukke opp på jobben med et smil om munnen, ikke si noe som helst når den ene tingen etter den andre ble ødelagt. Jeg stod der, tittet på det, tittet opp igjen og fortsatte livet. Venner sa til meg, jeg skjønner ikke virkelig ikke hvordan du klarer deg Karianne, uten å i det hele tatt ha et sammenbrudd..? Jeg hadde knekt sammen hadde jeg vært i dine sko. Jeg forklarte at jeg visste at jeg bare måtte bite tennene mine sammen. Snart ville det alt bli bedre. Alt jeg gjorde var å dra på trening, spise,  jobb, spise, så trening igjen, spise og legge meg. Sånn holdt jeg på hver eneste dag. Jeg elsket det. Treningen gjorde meg sterkere. Jeg kunne våkne til mange meldinger om div ting, men jeg bare la fra meg mobilen og dro på trening. I mitt lille rutine-liv, virket det som om det var det jeg har gjort hele livet mitt. Det hadde aldri vært noe annet. Når jeg smilte var det ekte. Jeg mente det faktisk når jeg lo, når jeg smilte. Jeg trengte ikke gjøre noe hele tiden. Jeg kunne ligge inne når alle vennene mine skulle på byen. For meg var det mer koselig det å se på film med hundene mine eller dra på jobb. Shit. Jeg hadde klart det. Jeg overlevde tenkte jeg. Jeg visste jeg overlevde når det ikke lenger var det første jeg tenkte på når jeg våknet, eller det siste jeg tenkte på når jeg la meg. 

Alle kan klare det! Du må bare innstille deg på at det er slutt. Tenk på deg selv. Hvis du har dyr, tenk på de, hjelp de. Ikke stalk, ikke søk de opp på sosiale medier, (det vil KUN gjøre det vanskelig for deg). Lev livet ditt, bit tennene sammen når det blir vanskelig og book en flybillett og dra på ferie. Uansett så vil det bare hjelpe det å komme seg unna alt sammen. Selv om det kun er for en liten periode. Livet mitt ble bedre in the end. 

 


 

Valgkampen nede i Los Angeles.

Hvordan er det å være i USA, mens valgkampen foregår? Jeg ser jo at det er veldig mange som lurer på hvordan selve stemningen i Los Angeles er timene før den nye presidenten blir valgt. For enkelte tar de det veldig "chill", mens andre går over stokk og sten. Det er flere som går med det klistermerket på klærne sine der det står "I voted" i dag, for å vise at de har stemt. Det er nesten en skam hvis man ikke gjør det. Alle har også hengt ut flaggene. For oss som er her nede, har egentlig dagene gått rolig, mens jeg har sett flere lagt ut at de sitter foran TV'en hjemme i Norge. Nå som det kun er 20 minutter igjen av avstemningen har flere samlet seg foran TV'ene og venter bare spent på resultatet. Det er jo tidsforskjeller i de forskjellige statene, så folk har fortsatt tid til å stemme, som at LA har 20 minutter igjen, mens de andre har fortsatt 2-3 timer igjen. 

Det var også en skyteepisode her nede i Los Angeles utenfor en valglokale, så Julianne og jeg sitter plantet i sengen med pizza og følger med på valgkampen herfra. Da fordi det er en risiko å stelle seg i en stor folkemasse. Er jo tross alt USA, så stoler ikke på noen. Folk kan bli så gale over disse valgkampene!

Ryktene her nede sies at Hillary mistet endel stemmer da hun sa at hun skulle ta IS. Det gjorde flere av de her nede redde, og gjør at de heller stemmer for Trump. Flere sier også at de heller ikke vil stemme på noen av de, men siden de "må", stemmer de på Trump, fordi Hilary vil at folk skal betale mer skatt. Noe alle vet USA ikke prioriterer. Aka, de vil ikke gi pengene de tjener til trengende. En fortalte meg at de liker det sånn som det er, enten så jobber man ræva av seg - eller forblir fattig. Sånn er det bare. De som stemmer på Hillary, er de som overhode ikke vil at Trump skal vinne eller at de bare vil ha en kvinne som president for første gang. Det blir en spennende kveld for oss, så det er bare å ta seg god tid, for dette kommer til å bli en laaaang kveld. 

Processed with VSCO with f2 preset

 

Think this means i'm back

 

Processed with VSCO with f2 preset

 

Well.. Dere har jo fått med dere at jeg har vært lite aktiv her på bloggen. Flytting, reising, livet uten internett, mye jobbing, trening og nesten ikke noe søvn.

Jeg kind of lovte dere at det ville bli bedre det sekundet jeg landet i L.A, men det var så utrolig mye som skjedde mens jeg har vært her nede. Dagene har gått i ett, og i skrivende stund sitter jeg i et Casino i Las Vegas. Venter egentlig bare på at tiden skal gå til jeg skal ta taxi til flyplassen. De første dagene bodde jeg på airbnb med flere andre roomies, og slo meg aldri helt til ro, samtidig som det var sykt mye jeg skulle bli med på. Fra jeg landet i L.A første dagen hadde jeg typ sånn 2,5 time på å gjøre meg klar for å feire bursdagen til Julianne. Dagen etterpå var det først å gå rundt i evigheter for å finne noe jeg kunne spise. Da hadde jeg kun spist et halvt pizzastykke hele forrige dagen. Men det å finne frem til noe her nede, når man hverken har rettningssans, eller kjenner til stedet, er det nesten umulig. Gikk rundt og rundt, helt til jeg fant chipotle. - Har faktisk snakket om chiptle flere ganger etter jeg kom hjem fra NYC, så jeg var overlykkelig. 

 

Lost boy i denne byen, eller den byen - da jeg befinner meg i Vegas atm. Men det blir bedre når jeg får slått meg mere til ro med et fast sted å bo, og kan gjøre meg litt bedre kjent. 

Jeg har til og med, etter 6 dager, fått meg americansk nr. Planen var egentlig at det skulle bli det første jeg skulle når jeg hadde gått av flyet, men alt jeg planla i hodet mitt før jeg dro ned hit, endret seg ganske raskt. Det er som om man er i en helt annen verden, og livet du en gang hadde - ikke gjelder lenger. Tidsforskjell og tanken på at det ikke bare er en ferie gjør ting litt annerledes. 

 

For dere som så all den treningen jeg drev meg - ja, jeg skal fortsette! Dere aner ikke hvor mye jeg savner «det sunne livet», så det kommer med en gang jeg finner meg et bra treningssenter og får igjen litt rutiner i livet. Det gir deg så utrolig mye motivasjon til å fortsette når man fikk kjenne på kroppen at man hadde trent hardt. Alt takket min kjære PT Mortensencoaching! Jeg gleder meg masse allerede til å dra det opp igjen.

 

Dette innlegget ble heller ikke postet da jeg hadde planlagt det.. Det er bare noe med at jeg måtte føle meg 100% sikker før jeg kjørte på igjen, kjørte på med alt. Men nå føler jeg meg klar. So, let's do this Los Angeles. I'm back.

Processed with VSCO with f2 preset


 

Les mer i arkivet » Januar 2017 » Desember 2016 » November 2016
hits