Oppdatering på håret (behandlingen med the fist shampoo)

Hellooo. Tenkte jeg skulle gi dere en liten oppdatering på hvordan håret mitt er etter jeg fikk behandlingen fra the first shampoo hos headline frisør i Drammen. Jeg har også sett at flere har spurt om det, samt venner som gjerne vil ha oppdatering. OG jeg er helt amazed. Jeg kan gå ut av dusjen med rett hår, utenom å måtte bruke evigheter med å la det tørke, rette og så style. Jeg tror jeg aldri har vært mer fornøyd på lenge. Det er så mye enklere å komme seg ut av huset, uten at håret skal være noe problem. Så man kan trygt si at jeg er veldig fornøyd. Det er supert hvis du vil ha friskt og fantastisk hår før 17.Mai som er rett rundt hjørnet. Ville bare stoppe innom og fortelle at den fungerte og at den fortsatt fungerer den dag i dag. Også at jeg hadde en liten feil i første innlegg "rettelse": The first shampoo er en aminosyreshampoo som benytter seg av hårets eget kreatin - ikke at det er en kreatinbehandling. Jeg var nok for rask på avtrekkeren der av lykke for endelig rett hår, men ellers skal resten stemme. NB! Det er ikke skadelig som alt annet av behandlinger er, det gir styrke og glans til håret.

Processed with VSCO with a5 preset

. . .



// oppdatering på samarbeidet med heeadline frisør //

 

Bestilling av behandlingen kan gjøres via telefon til Anita Moen ; 90409282 adresse; Engene 16, 3015 Drammen

TIPS til spiseplasser i LA

Flere har spurt meg om jeg har noen tips til hvor det er bra å spise i Los Angeles. Siden jeg spiste ute hver eneste dag, tenkte jeg å dele noen av favorittene mine. Jeg skriver også bare de jeg liker best. Håper noen av de kan komme til nytte for deg en vakker dag.

 

Frokost/Lunch sted: 

1. Urth Cafè. - Favoritten : Pizza katana


2. Zinque - Favorittmaten der er Chicken bowl

3. Tocaya Organica - Det er så utrolig mye

4. The cheesecake factory - Favoritten: Steak Diana.

5. The roof of wilshire

Fastfood:

Shake shack!!! ÆHHH LOVE

Inn N out. Please

Middag:

Koi - (Dere MÅ smake på She so LA sushien og creamy )

The Nice Guy - Favoritten min der inne er hamburgeren og truffle fries.

E.P & L.P - De har takterrasse på toppen der det er utrolig koselig å ta drinker som åpner kl. 5, og matserveringen starter kl. 9. (Thai mai) 

Toca Madera (Det er "middags" plassen til Tocaya) og der serverer de deilig taco og div. - Bra pre-game sted.

Hyde - Det er både restaurant og nattklubb.

Nobu - Malibu. Fy søøøøøren, så fint det er der!

Katana - Det er en sushi restaurant som smaker helt amzeeee. Verdt å prøve hvis du liker sjømat.

 

 

My b.day wish list

Nå er det endelig min tur til bursdag igjen. woho. Derfor tenkte jeg å lage en liten ønskeliste, siden jeg lager det hvert år. Nå har det seg også sånn at jeg hverken har mobil, mac eller iPad lenger. Alt er borte. Jeg går nesten på veggen av å ikke ha hverken det ene eller det andre. Jeg har aldri opplevd at så mye skulle forsvinne på en gang, men det har det nå altså..

 

iPhone 7 plus er uten tvil høyest på ønskelisten min. Livet uten mobil er ikke så gøy nei..


 





 

 

 

 

Enten Macbook pro eller MacBook light. Begge er en fin strs til å reise med, nå som jeg ikke har bærbar mac lenger..

 

 

 

Veske fra Gina Tricot. Madeleine bag - Kun 299,-  Perfekt "byveske" 



(Bildet er hentet fra Gina Tricot sin hjemmeside)

 

 

Better than sex mascara.

 

Michael Kors Rose radiant gold parfymen.

 

 

 

Malene Birger veske - Jeg trenger virkelig en weekend veske som dette ATM. 

Flybiletter til min kjære by nr 2, LOS ANGELES. Nå savner jeg folkene og leiligheten liiiiitt for mye.



 

 

Louis Vuitton toalettmappe. (Den største størrelsen)



Gull kaffekopper 

 

 

Tråløs tastatur og mus til stasjonær mac'en. Det trengs på det fulleste, for det tastaturet jeg har nå er det nesten umulig å skrive på. Jeg får heller ikke lagt inn linker på bloggen, fordi her MÅ man bruke tastaturet, og ikke musen for klipp og lim - og det fungerer selvfølgelig ikke på dette..

 



 

 

Gopro kamera (Julianne og jeg trenger det til vi skal til Bali)

 

 

KAFFEMASKIN. Well hello. Det er noe jeg virkelig trenger.




 

Missoni håndklær 



 

 

 

Sminkesvamp.

 

Øyevipper




Jeg føler dette er veldig random ønskeliste. Men det er både hva jeg trenger og ønsker meg på en liste. Både nødvendig og unødvendig. 

 

Middag for 1 trenger ikke være kjedelig.






Til alle mine single lesere. Eller deg som vil vite oppskriften på favorittmaten min - etter pad-thai. Pølsegryte. I love you. Alle mine venner jeg har servert denne for har blitt hektet. Jeg vet ikke, men det er bare noe spesielt med den. Mye smak, enkel og ikke minst dødsgod. 

 

Du trenger: 

1 pakke med gilde pølser - (Man kan også bruke vegitarpølser)

1 løk

1 boks med mais

Makaroni

Krydder:

Salt

Pepper

Aromat

Grillkrydder

Chillikrydder

 

Slik gjør du det:

Kok opp en mengde med makaroni. La den koke til du er ferdig med pølsegryten, eller til du vet det er ferdig. Pleier å bli ferdig sånn ca likt.

Deretter steker du løken til den blir myk. Deretter heller du oppi mais og steker det sammen med løken.

Kutt opp pølsene i små biter.


Deretter legger du pølsene oppi pannen med løken og maisen og lar de steke sammen til pølsene blir litt gylne. NB! Pass på at det ikke over steker.




Etter det har stekt en passe stund, heller du oppi 1 DL med matfløte. Da skal du også helle oppi alt av krydder. Jeg tar bare en passe mengde med krydder i pannen. Da såpass med grill, aromat og chillikrydder at du kjenner det, samt at matfløten skal få en gulorange farge. Deretter skal dette småkoke til matfløten har trukket seg litt inn, men la det være litt "saus" igjen. Det er den som er den beste. 


Da er det bare å forsyne seg med den deilige maten. Rask og enkel middag, som faller i smak hos de fleste. 

Stuen er ferdig - Før og etter bilder

Det er SÅ deilig at plasten fra sofaen er fjernet, gulvet er vasket og oppussingsklærne er kastet. Nå har jeg spraklet, pusset, sparklet pusset, sparklet og pusset så mye at jeg til slutt så hvitt. Fargen kom på veggen og sofaen kunne endelig settes på plass igjen. Det er noe med å se en endring, føle at det er et hjem, og du kan begynne å ha gjester igjen. Selvfølgelig er jeg ikke helt ferdig. Men jeg er ferdig for denne gangen, sånn at jeg kan pakke ned verktøyet for en stund. 

FØR BILDENE


 


ETTER BILDENE











 

Ikke bry dere om persiennene eller malingsflekkene. (haha). Jeg HATER, og da mener jeg HATER persienner. Det er så utrolig stygt, men de hang her fra før av - samtidig som jeg har så store vinduer i stuen, og man kan se rett inn fra veien - så jeg må ha noe til jeg finner noe jeg faktisk vil ha. Jeg syntes det er finere uten noe, men noe finner jeg ut av etter hvert. Gulvet tror jeg blir fikset til sommeren. 

Farger som jeg har brukt er matt - dempet sort og matt - hvit lin. De sorte vinduskarmene er sort blank. Meningen med det er at den sorte delen skal være kose hjørnet med TV, og det med hvitt lin og mac'en, skal være "bloggerhjørnet" aka jobb. 

Deiligste med alt, er at jeg har gjort alt sammen selv. Mens jeg sparklet veggene i stuen, sparklet jeg badet og omvendt. NÅ kan jeg slappe av, og ta en pause. Jeg skal ikke starte med noe annet før jeg er 110% klar for å gi alt. Ellers blir du bare sittende med oppussing opp til ørene, og da blir du aldri ferdig. Alt er kjøpt på MAXBO lier selvfølgelig. Som kanskje flere av dere har fått med dere, spekulert over og diskutert - så ja - jeg har startet å jobbe der, men det kan jeg fortelle mer om senere. 

Der forsvant krøllene

// I samarbeid med Headline frisør //

 

 

Åhhh. Jeg har hatt krøller i 22 år. 22 år der håret har bruset seg opp og blitt krøllete bare jeg har sett på det. Jeg har aldri noen gang kunne dratt uten rettetang, og regnet det kunne jeg enten glemme å gå ut, eller gå med krøller. For dere som har rett hår, så vet ikke dere problemet vårt - men alle med krøller vet hvor stort problem vi har. Den dagen jeg tok det, regnet det også ute, derfor har jeg så sykt brusete hår. Men for en fantastisk følelse det er at jeg kan vaske håret mitt uten problem, samtidig som jeg kan gå ute i regnvær uten problem.






Behandlingen ble gjort på headline frisør i Drammen, Anita Moen var det som utførte behandlingen, og hun brukte The First Shampoo. Det er verdens første rette-shampoo, og jeg er faktisk veldig overrasket over hvor bra den fungerte. Samtidig er hun en veldig dyktig frisør som endelig har åpnet sin egen frisørsalong. Jeg gikk ofte til henne før, derfor kan jeg med hånden på hjertet bekrefte at jeg alltid blir fornøyd hver gang jeg drar til henne. Samtidig er salongen veldig koselig, de tar deg hjertelig velkommen inn og de har fine priser. 

Håret er rett i ca. 3 månd. Den hverken sliter eller ødelegger håret heller - men gir håret styrke og glans. Ja, det høres kanskje rart ut, men det er en keratin behandling. Keratin er det hår og negler er bygd opp av. Dermed er det ikke de farlige stoffene som er brukt tidligere.

Jeg får flere kommentarer fra venninner av at de syntes håret mitt ser mye bedre ut, og de er sjokkert over hvor fort det har vokst. Mitt hår har virkelig ikke vokst på sånn 8 år eller noe - så jeg er utrolig fornøyd. Dette er ikke siste gang.








Kontakt Anita Moen : 90409282 - Adresse: Engene 16, 3015 Drammen

Påskekos

//I samarbeid med Z club//

. Brask & Bramm .

Vi kunne virkelig ikke fått en bedre fredag å starte påsken med. Brask og bramm i Drammen, åpnet dørene opp for den nye uteserveringen deres. Vi jentene elsker et koselig sted vi kan sitte å drikke, spise og skralve, så vi gleder oss til mange fine kvelder her utover sommeren. 

Som kanskje flere av dere vet om, så er jeg veldig glad i sort. Sort, matt og clean. Det var en drøm for øynene mine å  se den nye uteserveringen de har satt opp, samt den fine solen som skinte så fint inn. Vi hadde også en utrolig koselig servitør som kom litt senere til bordet vårt. Servitører har veldig mye å si på hvordan oppholdet vårt blir. Men hun var så sprudlende og glad, og ga oss så utrolig mye liv der vi satt. Hun kom å tørket, vasket og passet godt på. Hun ble også offer for å fotografere oss stakkars, men hun smilte like bredt og holdt koken helt frem til slutten. 







. Burgers . beer . fries . wine . 





. Espresso martini .


Selvfølgelig valgte alle sammen burgere... Eller Frida var så smart at hun valgte tapas brettet - som smakte AMAZAING forresten. Men jeg er en burger jentene. Jeg kommer alltid til å elske det, jeg kommer heller aldri til å gå lei, men vi alle gikk for en av burgerne, siden de hadde så mange fristende burgere at vi ikke klarte å dy oss. De har jo fått en helt ny meny, så at så mange valgte burger var litt kjipt, men vi klarer nesten aldri ikke bestille likt. Når noen har bestemt seg for hva de skal bestille, så er det så lett å slenge seg på samme bølge. Men vi kommer jo uansett tilbake veldig snart for å smake på resten, så vi går ikke akkurat glipp av noe. Jeg merker at jeg blir skikkelig gira på å dra tilbake bare av å sitte å skrive det her og se på bildene. Det er jo en sted der du kan sitte tidlig og spise, for så å drikke og deretter gå inn for å feste på clubben. De har så og si alt. Alt fra matservering til nattklubb på kvelden. Det er både id:18 og id:20. Så Brask & Bramm/ Z er for alle aldre, alle typer og alle personligheter. Både på mat og klubb.



 

Jeg starter alltid med en øl. Gjerne hveteøl hvis de har. Deretter blir det vin, etterfulgt av drinker/cocktails. De har fått inn så latterlig mye gode drinker på menyen. At vi jentene ble sittende der i 8 timer for å smake på alle. Når vi satt der, drakk, lo og spiste, var det som om følelsen av sommeren virkelig starter. Der du kan sitte ute i evigheter med kun et teppe og varmelampe, med favoritten i hånden og alle stemmene av mennesker som har det bra. Det er ingenting som mangler, du lever kun der og da. Jeg gleder meg til mange fine dager og kvelder der. 






<3

Mine favoritter fra den dagen:

. Smokehuouse burgeren

. Passionfruite drinken

. Tapas brettet

. Espresso Martini

. Drinken som heter Drammensere'n og Gullskau'en

. Alle G&T's (De var så gode). 

Nå husker jeg ikke navnet på alle de andre - men alle drinkene er verdt å prøve ut. 

 

Sted: Brask & Bramm Drammen - Bragernes Torg 10, 3017 Drammen

Jeg vet ikke.



 

. . .

Jeg vet ikke hva jeg vil lenger? Det høres kanskje litt rart ut. Men jeg føler jeg blir dratt i alle forskjellige retninger, veier og meninger. Jeg hadde en mulighet - rettere sagt - en stor mulighet, men jeg valgte det bort for noe annet. Jeg vet ikke helt om jeg burde bli litt mer oppgitt over meg selv. Presse meg selv hardere på ting, eller være like «eventyrlysten» som jeg var før. Jeg føler jeg har hatt sjansen til å få 100.000 kr rett i hånden - men jeg velger en vei der jeg må gi blod, svette og tårer for 1000,- istedenfor. Jeg vil gjøre alt, men samtidig ikke? Jeg vil så gjerne få tilbake skrivelysten min, men noe får meg til å ikke ville åpne mac'en min - noe får meg til å ikke ha noe å skrive om lenger?. Foruten om nå. Nå sitter jeg her i nyvasket sengetøy, vampire diaries på TV'en, hundene ved siden av meg og tankene flyr. Alt jeg visste var at jeg måtte ta fram mac'en min. Jeg måtte skrive ned tankene mine - jeg må skrive ned dette jeg tenker. Kanskje fordi jeg selv kan forstå meg bedre ved å skrive. Skrive til jeg forstår. Det var jo en av grunnene til at jeg blogget, fordi jeg kunne skrive ned følelsene mine, tankene mine og jeg kunne forstå meg selv bedre. Se meg selv vokse, se mine avgjørelser på svart og hvitt. Jeg har vært ganske AwaY den siste tiden. Mye fordi jeg har trengt å finne meg selv, finne ut hva jeg vil kanskje. Samme som med dette innlegget her. Jeg skriver alt ut av tomme tanker som flyter rundt. Mange av tankene fordi jeg ikke forstår meg på meg selv lenger? Det er kanskje rart å si at jeg ikke forstår meg på meg selv, men jeg klarer ikke forstå mine egne prioriteringer.

. . . 

Processed with VSCO with p5 preset

. . .

Hva vil jeg egentlig? Gå ut i gaten, skrike av full hals? Tvinge meg selv til å skrive ned alle tanker og meninger, så jeg kan se de lettere..? Ta på meg joggeskoene og løpe langt opp på fjellet og sove under åpen himmel. For akkurat nå - nå klør det i alle ledd. Hva holder jeg på med. Det er nok nå jeg må forstå meningen med alt, kanskje ta litt mer ansvar og få noe ut av livet mitt. Betal regningene dine. Kom deg opp om morgenen. Ikke gi deg.

Processed with VSCO with p5 preset

 

 

 

 






 

Sommerklar

// i samarbeid med White One //

 






- - -

Vi alle stresser i alle vinkler for å bli klar for sommeren. Av med hårene på kroppen, av med fettet, av med klærne og på med brunfargen. Jeg har alltid forgudet produktene og kvaliteten på produkter fra WHITE ONE - og vi alle vil kjøpe produkter som faktisk gir en virkning. Derfor har jeg testet ut disse fra White one i en stund nå, og jeg kan ikke si annet enn at jeg er strålende fornøyd. Jeg testet ut Lean Protein - SLIM SHAKE. Den kan erstattes med måltid, eller brukes som tilskudd under eller etter trening. Passer perfekt hvis du vil få en slankere og finere kropp. Protein pulver er også veldig bra for deg som vil gå ned i fettprosent og bygge muskler. 

Vi har også Raspberry Ketone - FAT BURNER. Jeg må bare si, WOW. Du skal ta 2 om dagen før maten. Ta en før frokost, og en før lunch så vil du merke store forandringer. De får virkelig fart på systemet, og du kjenner på det at de fungerer. Siden jeg sluttet å snuse, så flyyyyyyr vekten opp. Etter alle gangene jeg har prøvd å slutte, så etser man nesten ut, og da har disse FAT BURNER pillene, og SLIM SHAKE verdt min reddende engel. 

 

Solbrun - BETAKAROTEN. Bleke meg. Jeg blir ikke brun uten betakaroten, og den fargen jeg hadde i LA, fikk jeg kun ved å bruke Betakaroten fra white one. Jeg starter gjerne 1-2 uker før jeg drar til sol og varme for å få det plantet godt inn i huden min. 


(trykk på bildene for å komme inn på linken)
 



- Fineste brunfargen med betakaroten -

SLIM  SHAKE HER

FAT BURNER HER

BETAKAROTEN HER

 

- Jeg tester alltid ut produktene før jeg skriver om de, for å forsikre meg om at de fungerer. Ellers vil jeg heller ikke skrive om produktene på bloggen min. Kun ærlige meninger. -

- Karianne Vilde 

Klart du kan - før og etter.




Siden det var så fint vær i dag, bestemte jeg meg for å sprayemale marmor bordene mine. Jeg er egentlig ikke fan av sølv - sølv gjenstander eller lignende. Så at jeg kjøpte marmorbordet i sølv, ga ikke så mye mening.. MEN - det finnes alltid en løsning på alt. Vinduskarmene var også i en "gussjebrun" hvis det finnes en farge som heter det - men jeg bestemte meg for å male de sorte også.















Før jeg malte vinduskarmene sorte og sprayet bena. 


Hvordan stuen ble med sorte vinduskarmer, og sorte ben på marmor bordene. 
 





Jeg ble veldig fornøyd med de sorte bena, bare litt endring på farger gjør så utrolig stor ending. OG, JA - nå mangler jeg å legge på nye gipsplater etterfulgt av å finne den perfekte malingen. For dere som lurer, kjøpte jeg spraymalingen på Clas Ohlson - Farge: Sort Matt - pris 69,00 - Dette er ikke spons for dere som måtte tro det. Kun ærlig tips. Det er enkelt å gjøre "store" endringer, med små justeringer.  Skal snart få redigert videoen der vi river ned skapet om ikke så lenge. 

mama bear

 

Det er ingenting som skremmer  enn mer, enn når hundene dine blir syke. (Joda,  barneforeldre -  vi vet, vi vet). Men når det skjer, flyr morsinstinktet mitt i taket og blir helt fra meg. Jeg hadde jobbet til kl 11/12 på kvelden her om dagen, og hundene ble levert rett til meg så vi gikk og la oss. Da jeg våknet, tittet Chanel på meg, og da så jeg at den ene siden av ansiktet hennes var så hovent. Jeg har jo aldri sett lignende, så jeg googlet og stod på den morgenen. Aldri google sykdommer. Det eneste jeg leste var DØD og livstruende. Jeg ringer til dyrlegen, og de ber meg komme ned direkte. Jeg var nesten på vei ut døra i morgenkåpe og tøfler, og lå breit i svingene ned til dyrlegen. 

Hva hevelsen kom fra var vanskelig å si, da hun ikke hadde noen synlige skader. Hun fikk smertestillende, og antibiotika og jeg må egentlig bare følge med på hevelsen og se om det utvikler seg noe. FOR det kan også være en svulst bak øyet hennes.. Det er ikke noe som kommer frem på røntgen, eller spesielt enkelt å finne ut av. Mitt verste mareritt er at noe skal skje med noen av hundene mine, så jeg har skjemt de begge to bort med spa-dag og leverpostei, før vi skal tilbake i morgen og rense og sjekke tennene hennes i narkose. Herregud som jeg gruer meg. Det er ingen meg uten cocodoggen.. 

Så i dag skal jeg sette på snow buddies filmen, som er hennes favorittfilm og litt leverpostei. 




mama bear out

remember? no.














Da har jeg greid å ta meg en ufortjent ferie igjen og bare fartet rundt og gjort ?ingenting? Jeg og Thea har startet på oppussingen av den leiligheten jeg bor i nå og det har vært litt at et syn. Uendelig med blåmerker og latterkramper! Nå er jo dagene litt lysere så vi dro derfor nedover til sentrum for å ta noen bilder. Ting er litt mer på stell nå etter jeg landet fra LA og dagene er litt mer meningsfylte. Har begynt å jobbe igjen og fikset opp her hjemme. Jeg dro meg til og med opp i morges og dro på en aldri så liten PT-time. Nå verker seriøst hele kroppen etter et par tryn på byen, oppussing og trening. Thea er jo fra Trondheim så hun elsker å bo her med meg når hun har fri fra jobb. Jegertullingan har hatt litt av noen dager for å si det sånn. Vi trodde jo vi reiv stua for dere som følger meg på snapchat. Jeg kommer sikkert til å oppdatere underveis og være litt mer aktiv fremover, har en del prosjekter på gang og da kjenner jeg lysten kommer snikende igjen. 

Endelig ny sofa






 

Åhhh. Endelig ny sofa, Planen var egentlig en lysegrå farge, og en helt annen sofa. Men da jeg stod i kassen snudde jeg meg og fikk øye på denne, og bestemte meg for denne istedenfor. Selvfølgelig hadde de ikke den i lysegrå på lager, og siden jeg ikke klarer å vente - så ble det denne fargen. Nå mangler det bare at jeg kjøper nye gipsvegger, finner den perfekte malingen, nytt gulv, nye pyntegjenstander, lamper og ja, alt egentlig.. Det blir deilig når alt kommer i orden. Hundene ble hvert fall veldig fornøyd med en brukbar stue - eller de ble fornøyd med ny sofa. Jeg? Jeg må ha noe å gjøre til enhver tid etter jeg leverte den inn, altså gode jesus. Jeg har jo ikke alram? Jeg lo godt da jeg så gårsdagens episode av bloggerne. Tror du ikke jeg var mobilløs på den tiden også? Der jeg står med min iPhone 900005621 og prøver å filme Kaja's ankomst. Well.. Jeg er så tom for ord om dagen.. La oss heller krysse fingrene for at jeg får meg ny mobil snart #karineedsanewphone. P.S ja, bordet er for stor for sofaen #rip

Mobilløs

 



 

Nå har det seg sånn at jeg MÅ gjøre alt på en gang. Jeg har jo hatt 700 baller i luften på en gang, og noen ganger gjør jeg alt uten å tenke. Som da jeg styret rundt med å rekke alt i dag, også bestemmer jeg meg for å levere inn telefonen min? Ja. Jeg er nå mobilløs, fordi de ikke hadde noe lånetelefon. Ikke forstår jeg hvordan jeg skal få ballene til å gå rundt, når det er millioner av samtaler jeg skulle tatt - og, ja mobilen er livet vårt i 2017. Jeg gikk igjennom kjøpesenteret som en zombie. Ikke at jeg hadde trengt mobilen der jeg gikk, men når du tenker på at du ikke har mobilen - da vil du ikke tenkte på noe annet. HoiHoi.

- - -

Nå går egentlig tankene mine på sofa titting. Jeg troooor jeg ender opp med en ny sofa i morgen, så jeg titter på litt inspo bilder og tenker ut hvilke farger jeg vil ha denne gangen. Så nå killer jeg tiden min før bloggerne kommer på skjermen - 21.30 - Jeg blir alltid så stolt når Annibror dukker opp på skjermen, samtidig som jeg blir stressa over alle ballene hun driver å spinner. Men vi blogges, nå startet bloggerne <3333

Walking to Venice







Dere aner ikke hvor glad jeg er i stranden. Sol, sand og havet. Det er meg og jeg er det. Jeg savner LA så mye at det tripper i sjelen min av å tenke på at jeg snart skal tilbake. Det er virkelig plassen for å roe ned sjelen sin og leve livet. 





 

- - -

I dag har jeg styret rundt fra tidlig morgen, til nå? Jeg er fader ikke halvveis engang - æh.. Jeg kom meg innover til Oslo for å gjøre "noe jeg ikke kan fortelle" - hvert fall ikke enda (jeg vet dere hater at jeg sier det, men kontrakt er kontrakt). Likevel med titusen gjøremål går jeg rundt å surrer i grøten. Hvorfor. Hvorfor må det være så vanskelig å konsentrere seg om ting man må få gjort, men jeg konsentrerer meg 158% på ting jeg ikke trenger å gjøre. Jeg tvinger meg selv til prøve i det minste å få noe ferdig. Hadde dere bare visst hvor lenge jeg har brukt på å skrive dette innlegget, hadde dere hatt en anelse. Midt i et ord drar jeg frem mobilen og blir sittende i 1 time, før jeg tar å ruller 5 ganger over gulvet. Vasker hele leiligheten, baker en kake, drar på sats/elexia før jeg innser at jeg har stirret så lenge på TV'en at jeg har sett ferdig en hel film. Jup, bye. Nå trenger jeg å skaffe meg et liv. Vi blogges.

Fjols til Fjells


 







Det å sitte stille er tydeligvis ikke noe jeg klarer.. Etter et lite glimt av et fjell på tv'en var det ingen tvil om at vi skulle sette snuten mot hytta for å gå på en fjelltur. Jeg har aldri, og da mener jeg ALDRI vært på tur med noen som tryner like mye som henne. Altså, det var faceplant etter faceplant. Hver gang jeg tittet i sidesynet, så stupte hun over ende.. Men jeg fikk endelig min etterlengtet fjelltur, og min kjære mac har kommet tilbake og jeg har fått wifi i leiligheten. JAASS Ting kunne faktisk ikke blitt bedre! Så nå driver jeg å ordner og styrer rundt i leiligheten som jeg alltid gjør. Hver gang folk kommer på besøk har jeg gjort noe nytt. 

Vi blogges anyhow 

Premierefæst



Da var premierefesten vell overstått med 10.000 nye bilder og minner. Vi fikk jo GRATIS champagne. Det er jo ikke hver dag man får, så kan jo tro vi hadde det gøy ;) Vi fløy jo rundt som fugleunger som akkurat har fått vinger, så man kan jo forstå at det ikke er gøy for småbarnsforeldre, da de ikke er vandt med støy tenker jeg på. 



Jeg vet jeg koste meg, for jeg har tydeligvist facetimet nesten alle jeg har på facebook. Jeg gjør det kun hvis jeg er i godt humør, og vil dele gleden med noen andre elrns. I have no clue. Men facetime ville jeg hvert fall gjøre med alle i går. Selv folk jeg ikke har snakket med på 1 år? Herregud. Kvelden var i alle fall utrolig koselig, og jeg gleder meg allerede til neste kveld med denne gjengen.

Nå ligger Anniken og jeg langflate i sofaen, tiltaksløse og sultene? Ha ha. Det er virkelig ikke noe mat i denne leiligheten, men vi er alt for late for å gjøre noe fornuftig.. 


















- Hår, sminke og negler ble fikset på beauty house. Hår og sminke er fikset av Meena Singh og Negler av Ioana - 

Kjole - Nelly // Sko - Steve Madden // Jakke - Gigi Hadid // Veske - Chanel //

Bloggerne premierefest

I dag er det premierefesten til bloggerne. Som jeg gleder meg til å følge med på denne sesongen, først og fremst følge med på Anni og se alt vi gjorde for snart ett år siden. Tiden flyr jo så utrolig fort, (føler jeg ikke skriver noe annet på bloggen enn at tiden flyr fort) men jeg husker så godt første innspillingen av bloggerne og februar 2017 var så langt unna, men nå har altså dagen kommet. Jeg husker jeg var så sliten i bursdagen til Anniken. Selvfølgelig viser de det klippet på TV 24/7 da krølldotten er på hodet og ansiktet er ufiksa. For i all hemmelighet skulle jeg ta jegerprøven dagen etterpå. Jeg hadde jo vært på skyteprøver, tatt tester og lest meg opp. All arbeidet lønnet seg jo, for etter en koselig feiring og en tidlig morgenen etterpå, bestod jeg prøven med kun 3 feil. Så kan si det var verdt det, selv når jeg ser det ansiktet der på skjermen hver dag. Det er også deilig at jeg er nå på vei til Beauty House for å fikse meg før premieren. Det er deilig å dra på skjønnhetssalonger når man kommer hjem til kulde og grått vær og føler seg jævlig igjen. Tommel opp for skjønnhet og velvære.

Hvis du ikke har sett traileren, kan du se den under her.


Skal fortelle dere hvordan premieren gikk i morgen. Vi blogges <3

Ta vare på huden din.

//Sponset Behandling//

 

Det er på tide at Norske kvinner begynner å tenke mer på huden sin. Rense den, pleie den og bruke riktige produkter. I går på selveste valentines day, dro jeg innom vakre Gentiana i Drammen for litt ansiktsbehandling. Jeg er ganske paranoid og dramatisk, så hvis jeg har jeg fått 2 kviser i ansiktet får jeg jo helt angst og tror man kan se de fra månen.  Derfor dro jeg til Ambience hudpleie for litt syrebehandling og voks og farge av bryn. Det var virkelig på tide at jeg fikk fikset de brynene mine..

 

Behandlingen jeg tok heter Salisylsyre peel. Ord pris er 1000kr, men dere flotte mennesker får den for kun 480kr nå. Den er for de som sliter med urenheter, sorte prikker og høy talgproduksjon. Jeg sliter ikke med det, men det er deilig å få renset av litt smusk og shit som setter seg inn i huden. Jeg kunne allerede se hvor mye finere huden min hadde blitt. Den dagen man tar behandlingen vil huden din skinne, så jeg glinset ganske mye når vi jentene satt på Hanami og spiste, men ellers var huden glatt og fin. 

Dere kan se flere av behandlingene hennes HER - Hvis dere liker siden kan dere følge med når det blir lagt ut nye ting og bilder. For at jeg skal trives på en skjønnhetssalong må atmosfæren være behagelig og behandleren være et menneske jeg kan slappe av med. Derfor anbefaler jeg hende på det sterkeste, selv om dette er en sponset behandling. Huden din vil du alltid ha, så ta vare på den mens du enda kan, og spander på deg gode behandlinger. Vi kvinner trenger å tenke på oss selv og føle oss fine. 

 

Kontakt: 99224098
 

Vintage Butikk

Åhh. Jeg har jo alltid elsket vintage butikker. Jeg mener det er der man finner de beste skattene, skatter som andre gjerne kvitter seg med. OG nåå, nå er det endelig en vintage butikk i Drammen. Jeg er så i lykkerus når jeg går å ser på alle de fine klærne, veskene og skoene. Så hvis du har noen skatter du ikke trenger lenger, kan du levere de hit også bli enige om en pris - eller hvis du har lyst til å handle noen skatter er du også hjertelig velkommen. Husk at det er kun 1 av hvert plagg, så hvis du ser noe fint, må du være rask. Go green, shopp vintage hos Ma Vie Drammen.

 

Adressen er: Nedre storgate 14, 3015 Drammen




















 

Vine, dine & kjærestemas

 

Processed with VSCO with b5 preset

 

I går tok jeg meg turen innover til Oslo for å få unnagjort noen møter, og ikke minst møte Anni igjen. Det var tro det eller ei, første gangen jeg hilste på typen hennes? Noe som var veldig rart, for jeg har følt jeg har kjent han i evigheter. Jeg har jo vært hjemme i 9 dager, men allerede vært i Trondheim og frem og tilbake til Oslo, så er kanskje ikke så rart vi ikke har hatt tid til å treffes. Men når jeg så den lille sauen var det som om jeg kjente han, altså at vi har være bestevenner siden vi ble født elrns. Vi ga hverandre en stor klem og begynte å snakke om noe random tror jeg. Ikke vet jeg, men godt var det å se de to. Jeg blir jo tross alt kjæreste nr 3. Etter møtet drar Anni og jeg hjem for å møte Joakim. Godgutten, han er uten tvil en av de beste guttene jeg har møtt. Anyways, vi alle 3 hadde så utrolig mye å snakke om siden jeg har vært borte så lenge, så vi skravlet i evigheter før Anders kom hjem med middag til oss. Stjerne i boka for å kjøpe med blomster til Anni og yoghurt til Joakim og meg. Love him already.

Processed with VSCO with b5 preset

 friends - wine - love - pillowtalk
Processed with VSCO with b5 preset

Processed with VSCO with b5 preset

Processed with VSCO with b5 preset

 

Vi koste oss med rødvin, mat og ærlighetens prat i evigheter. Elsker å være med mennesker man kan diskutere livet med, bare sitte der rundt bordet og si alt som faller seg inn. Også til dere som lurer på om vi virkelig kliner og koser så mye, så JA. Bra Anni og jeg ikke har sperrer, ellers kunne man nok følt seg utenfor. Men nå har hun vært 5 år med at jeg har hatt kjæreste, så er jo min tur til å være hennes tredje hjul en gang for alle. 

. . .

Nå skal jeg også få prøvd å komme igang for fullt med å blogge også. Jeg har så mye å fortelle dere, ikke mist mye fremtidsplaner. Nå må jeg runde av her, svare på noen mailer, ta noen telefoner og lufte hundene. Vi snakkes <3
 

Trondheim bound

Da var jeg 4 dager i Drammen, 18 timer i Oslo før Diesel-Dahl, Thea og jeg satt på flyet til Trondheim. Vi hadde mimosa breakfast og fant ut at vi skulle ta oss en svipptur til Trondheim. Frøken Thea er jo flyvertinne, så vi hadde valget mellom Spania, Paris eller Trondheim. Tydeligvis vant sistnevnte, for 3 timer senere satt vi på flyet oppover.

Det var jo samenes Nationaldag, så vi måtte jo være med å feire de når vi først fikk oppleve det også. Men nå kommer virkeligheten tilbake, A4 livet og jobb i hverdagen og jeg gleder meg til å komme tilbake til voffsene mine.

I'm coming home

Wæ. Nå er det kun noen få timer til jeg setter føttene mine på Norsk jord igjen. For meg, i min lille boble er det litt surrealistisk. Jeg sitter her på flyplassen i London, vet jeg skal hjem, men klarer ikke helt å "innse" det. Det tripper i bena bare tanken på at jeg skal holde hundene mine igjen. Altså, jeg kommer til å gråte meg ihjel når jeg ser de. Det var like før jeg mistet enda ett fly igjen. Først av alt var det utrolig kø til flyplassen, også var det demonstrasjoner utenfor, fordi Trump har sperret flere mennesker fra å komme inn i landet, så de måtte sette seg på fly tilbake. Kort fortalt var det store mengder meg mennesker på flyplassen som skulle protestere. Ikke nok med at jeg allerede var sent ute, men de skulle være så gjerrige på den overvekten min.. Først betaler jeg $100 for en ekstra koffert, men jeg hadde 3!! kilo for mye i den ene som jeg måtte legge i den andre kofferten, altså? Stressa som jeg var river jeg ting ut av den ene og hopper og river i alle sider for å lukke koffertene igjen. Når jeg setter de enda en gang på vekta, så er den andre tydeligvis for tung. Neida, de klarte enda ikke "overse" det heller, så jeg kaster noen tunge ting i håndbagasjen min. Uten å ane at mer fare skal komme igjen, tar jeg bena fatt og løper mot bagasje kontrollen da jeg hører de roper opp navnet mitt. Tror LAX er lei av å rope meg opp om dagen, anyways. Der slipper ikke den idiotiske vaktene meg inn, fordi jeg hadde for mye håndbagasje. Forståelig, men de må jo forstå at jeg ble ropt opp på høyttaleren for det forbanna flyet mitt skulle fly. De ber meg måle baggene, og når de ikke passer blir jeg bedt om å sjekke inn den ene baggen min. Men når jeg ikke har sovet på 24 timer, stresset og skal rekke noe, da kan jeg love deg at jeg er den siste du vil kverulere med. Jeg ble jo så sint der jeg stod med 1000 tonn bagasje og var veldig klar for å rekke det forbanna flyet. Jeg vurderte til og med om jeg skulle prøve å løpe forbi de for å komme inn til kontrollen. Haha. Jeg er så sta noen ganger. Der stod de med de kverulerende ansiktene sine, fast bestemt på at jeg ikke skulle slippe igjennom med all den bagasjen uten om å sjekke den inn, går jeg bort til innsjekking av bagasjen igjen. Nei, det var alt for sent. Flyet var lukket, så det kunne jeg ikke. Så jeg drar meg med alle de menneskene som syntes synd på meg bort til de fordømte vaktene som ikke ville slippe meg forbi. Jeg hadde til og med dratt med meg en politimann med bort for å overtale de om å la meg slippe meg fordi. Når de sier Nei enda en gang til, tar jeg den ene puten jeg hadde i hendene og kaster den i bakken. Dere ANER ikke hvor sur jeg ble. Jeg skriker noe om at de kunne ta den fordømte puten hvis de skulle være så jævlige. Jeg var på vei til å kaste den ene baggen min på bakken for så å gå fra den men, navnet mitt blir ropt opp enda en gang, og jeg står der å gauler over hvor tragiske de kan være, helt til gir opp diskusjonen med meg og slipper meg forbi. Der jeg kommer løpende stenger de gaten min, men jeg var allerede så godt inn i min overbevisende stemme og overload av bagasje kaster jeg meg inn på flyet. Haha, ikke snakk om at noe mer skulle bli liggende. Jeg blir jo djevelen når man først prøver å fucke opp for meg. Komme meg på det flyet skulle jeg hvert fall.  Nå sitter jeg her i London og venter på å fly til Norge. Jeg har ingen anelse om tiden, jetlag eller hva som foregår i hodet mitt ATM. I Norge er klokken 15.54, i London er den 2.54 PM og i LA er den 6.55 AM - Men jeg aner ikke hva hodet mitt har innstilt seg på tho. Drittungen sitter hvert fall her med alle tingene, minus 1 pute og orker ikke flere diskusjoner om bagasjen nå. Norge, see you soon!


 

Krysset grensen til Mexico

 

Processed with VSCO with p5 preset

Jeg dro til Mexico! Æh, jeg har alltid sagt at jeg skal krysse grensen til Mexico, og jeg skulle hvert fall gjøre det mens jeg bodde i California. Jeg fikk endelig gjort det for noen uker siden. Det som er, var at jeg trodde vi skulle kjøre hele veien inn til Mexico. Men i Tijuana må man holde en lav profil. Så maserati'en måtte bli igjen på grensa i San Diego, og vi måtte ta bena fatt. Jeg fikk streng beskjed om å holde en lav tone, ikke vise "penger" aka ikke se rik ut, ikke snakke Engelsk eller vise det blonde håret mitt. Æh, der skulle jeg krysse grensen med rosa kåpe, LV bag, LV skjerf, Prada solbriller og hatt. Hatten var jo ganske bra tenkt av meg, for da kunne jeg gjemme håret mitt under den. Så der gikk jeg. Nedpakket sammen med de andre Mexicanerne over grensa. Jeg med munndiarè av et menneske, gikk rundt å prøvde alt for å ikke snakke. Likevel kom det ord ut av munnen min opptil flere ganger. Lærer aldri.. Vi kom oss til passkontrollen og med en gang jeg satt føttene mine på mexicansk jord, kunne jeg kjenne luft forskjellen.. Folk fortalte meg at jeg ville, men jeg forstod det ikke før jeg satt mine to føtter inn der.  Jeg får streng beskjed om å ikke se eller snakke med noen. I mitt lille hode snakker jeg med meg selv, "don't talk, just walk" mens jeg får forbi alle menneskene som står på grensa og følger med på oss. Helt til jeg stopper opp - tror du fader ikke at det er en mann som står der med mange valper? Valper som er for unge til å bli tatt i fra mamman deres og fryser. Hjertet mitt stoppet, og alt jeg ville var å ta med alle valpene og løpe. Jeg begynner selvfølgelig å snakke, og får helt vondt av å se på de små og søte valpene bli holdt opp for at vi "dumme turister" skal se de. Jeg blir dratt i armen av han jeg dro med, og han ba meg gå fort. For jeg lagde jo fryktelig mye oppstyr blandt folkene der jeg piper som en valp når jeg så de andre valpene. Bilen vi skulle bli hentet i stod klar ved grensa og vi ble kjørt videre til dit vi skulle. Jeg satt meg i baksetet med vinduet oppe. Ta av meg hatten fikk jeg ikke lov til før jeg kom til hotellet, så jeg knipset litt bilder og tittet ut på den spennende, men falleferdige byen rundt meg helt til hun som kjører bilen ber meg dra opp vinduet fort og dukke. For vi skulle nemlig kjøre i en bakgate, og da kunne ikke jeg vise mitt utenlandske ansikt. Jeg viste ikke at Mexico skulle være så farlig, før jeg kom ned dit og de lokale fortalte om alle turistene som hadde "forsvunnet". Der nede kan man ikke stole på at politiet vil hjelpe deg, for de er så korrupte at du kan stole mer på en shady mann i en bakgate, enn hva du kan med de. Anyways.. Vi kom oss trygt til hotellet, og jeg kunne endelig ta av meg hatten min. Men å gå ut av hotellet alene, kom ikke på tale, så jeg måtte sette planene mine etter hva de andre ville. 



Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with p5 preset

 

Men jeg fikk smake på ekte mexicansk mat, jeg fikk stempel i passet og jeg fikk se og oppleve ting man ikke ser hver dag. Jeg hadde flere venner i California som sendte meg melder hver enste time, for å bekrefte at alt var i orden. Vi hadde en deal at hvis jeg ikke svarte etter 30 minutter skulle de ringe ambassaden. Så det var jo en liten trygghet med det også! Men jeg klarte meg fint, og når vi skulle tilbake inn til USA igjen, var det en laaang kø. De sa alle kan komme inn til Mexico, men det er ikke alle som kommer ut igjen. Så det var nå det virkelig stod på spill at jeg ikke lagde noe oppmerksomhet rundt meg, snakket med noen eller gjorde noe drastisk. Som jeg forklarte tidligere, så er politiet korrupt, så det har skjedd flere ganger at de holder igjen passet ditt i passkontrollen. De sier at det er noe galt med det, for så å ta deg med på et bakrom. Blir man tatt med dit, så er du som regel fucked. 

Flere av de lokale sier at politiet/ de som jobber på grensa, får betalt shitload med penger for å holde igjen turister. De blir som oftest brukt som sex-slaver og/eller drept. Men jeg klarte meg heldigvis fint, og kom meg tilbake til Los Angeles uten problemer. Jeg kunne ikke ta med kamera, i tilfelle det skulle bli stjålet. Så kun noen mobilbilder og minnene fra hodet mitt som ble igjen fra den turen. 

 

En ting er sikkert! Mexico, i'll see you again.

Processed with VSCO with p5 preset





 

 

Vegas bound 5



 

Vegas 5 ganger ganger på 3 måneder gjør at man setter pris på Los Angeles. Nå sitter jeg ute på terrassen i leiligheten vår og nyter solen. Alle de andre jentene sover enda, men jeg tror jeg hadde skribent hender, for jeg klarte ikke sovne igjen før jeg hadde fått blogget litt. Noe jeg vet det har vært veldig lite av de siste 4 månedene. Jeg har jo fått så mange spørsmål om hvordan jeg klarte å miste så mange fly til Vegas - så jeg kan jo fortelle hvordan det endte. Som dere vet, så skulle Carina komme ned til meg Fredag 21, og vi skulle fly til Vegas med en gang hun landet. Men det skulle være enklere sagt enn gjort. Først blir flyet hennes delayed, så vi mister vårt 7 PM fly. Neste fly skal gå kl 9 PM, men mens jeg står nede med billettene for å vente på henne til å komme, så roper de opp navnene våres igjen. Kleint som det var at jeg hørte navnet mitt for 3 gang på høyttalerene, var det umulig å rekke det flyet også. Så jeg stod i åpningen til flyplassen og høre at 2 fly, flyr fra meg. Nå hadde Carina endelig kommer, og det nye flyet vårt skulle gå 10.30 PM istedenfor. 3 fly senere kom vi oss endelig til Vegas, og det var så koselig å se Kaja igjen! Jeg hadde ikke sett henne siden hun var i L.A med meg, og vi dro til Vegas sammen da også. 



 

Vi hadde en utrolig koselig helg med god mat, drikke og spa. Hvis dere noen gang skal bo på Cosmopolitan, så anbefaler jeg virkelig spa-avdelingen de har der. Jeg følte jeg var i himmelen de timene jeg var der, med boblebad, hot-steam og cold-steam. De hadde en mentol duft i luften, så det svei i nesen når vi steamet oss, men det var så utrolig deilig. Jeg følte meg så frisk og ren. Etter vi hadde sittet å skravlet i boblebadet, drukket tea og spist nøtter, ble vi ropt inn til massasje. Når jeg lå der, skjønte jeg at det var akkurat det jeg trengte. Det var så sykt behagelig og beroligende at man ikke får beskrevet det. 



 

Grunnen til at vi dro på spa på søndagen eller generelt ble igjen. Var fordi vi selvfølgelig mistet vårt 7AM flight, og Kaja mistet sitt fly til NYC. Haha, går det an? Kj bestilte nytt fly senere på kvelden, men Dahl ville bli en natt til i Vegas, så enda en natt ble det. En venninne av Carina kom ned til Vegas den søndagen for å feire bursdagen sin. Så vi ble med å feiret henne den kvelden. 


Etter evig med styr for å komme oss hjem fra flyplassen igjen, så ankom vi leiligheten igjen. Planen var egentlig å legge oss for å stå opp tidlig. Men hun ene jeg bor sammen med, og spurte om jeg ville bli med opp til gutta for å se på film. Jeg har fått sånn "klarer ikke sitte stille for 10 sekunder syndrom" her nede. Altså.. Når jeg hadde vært i Mexico, dro jeg rett hjem, skiftet og dro på byen. Ble med på afterparty til 6, sovnet på sofaen, våknet kl 8, før jeg dro å møtte Anniken, Kaia og Martine. Der gikk vi rundt hele dagen, non stop. Før ville jeg alltid sitte inne og se på film, hadde jeg brukt kroppen en hel dag - dagen før. Any tho.. Poenget er at jeg har blitt mer aktiv. Eller mer energi, jeg vet ikke. Men jeg klarer hvert fall å få mer ut av dagen her nede, enn hva jeg normalt gjør. 

Nå kom Carina med pizza til meg ute på terrassen, så nå skal vi kose oss med den før vi skal gå på hiking. Vi snakkes <3


 

Jeg har flyttet igjen!

 

Processed with VSCO with p5 preset

Dette er 4 gangen min på 3 måneder at jeg har flyttet. Eller jeg har jo bodd tusen steder, men 4 gangen jeg flytter alle tingene mine til et fast sted. Nå har jeg flyttet inn i en modell leilighet med venninnene mine. ÅH, som jeg angrer for at jeg ikke gjorde dette før- jeg er jo veldig selvskapssyk av meg, selv om jeg liker å ha alenetid. Men nå har jeg de beste folkene man kan bo med, og vi har aldri ett kjedelig sekund i leiligheten vår. 

For dere som ikke vet hva modell house er - så er typ sånne leiligheter du ser på Top modell, der der det bor mange forskjellige modeller i en leilighet. Bare at her må man være med ut på byen 3 ganger i uken for å bo her gratis. De guttene som eier denne leiligheten er kompisene mine, så jeg gjør kind of som jeg vil. Men for modeller som trenger et sted å bo i LA, bor som oftes i disse leilighetene her. I skrivende stund ligger det 3 jenter inne på rommet mitt, Danielle hadde jeg ikke lagt merke til at lå her før jeg snudde meg rundt.. Anyways. Poenget er at jeg liker meg veldig godt her. Vi har 4 bad, så ingen trenger å krangle om badet - likevel står dodøra alltid åpen og vi presser alle inn på ett bad for å skravle mens vi fikser oss. #noshame på denne jentegjengen her tho. 

Jeg flyttet jo fra det trygge strøket West Hollywood, for å bo midt i Hollywood walk of fame. Det er et veldig utrygt nabolag om natten som jeg har skrevet tidligere her, men vi har både doorman og gjerder rundt bygget våres, så vi er jo ganske trygge. Vi passer også på at ingen av jentene går rundt her alene når det er mørkt. Ellers er vi litt paranoide og tror at leiligheten er hjemsøkt. Kanskje ikke så rart når de spilte inn skrekkfilmen insidious  i nabo bygget. 

 

Men nå skal jeg ut å ta en lunch med folka før jeg skal møte Carina på flyplassen før vi drar til Vegas. (Ja, IGJEN)

 

Norske jenter vs. LA girls

Processed with VSCO with p5 preset

 

Norske jenter VS. LA Girls. Altså. Jeg tror man sakte men sikkert blir vandt med kulturen, oppførselen og livet til folk her nede at man ikke husker hva man selv tenker? Jeg vet ikke helt, men LA girls som vi kan kalle de på bloggen her, er falske. Selvfølgelig ikke alle sammen, ikke de som flytter hit - men de som er født og oppvokst i denne byen. Her skal man hverken skille seg ut, spise mat på restauranter eller le av ting som er morsomt. Norske jenter? Det stikk motsatte. Vi spiser som om det var første gangen vi så mat, vi ler av teite vitser og er oss selv 110%. For oss kalles det å ha det gøy. For de. Gal. Der man må være som The kardashians og sippe på et glass vin og snakke dritt om alle andre rundt seg. 

Det var ikke før jeg så min squad-cliq av vennegjeng in action her i California at jeg skjønte hvor stolt jeg er av å være Norsk, stolt over at jeg kan stå for det jeg mener og sier. Jeg måtte miste meg selv, for å finner meg selv. Ja, det er virkelig da man finner ut verdien av ting. 

Vi sitter rundt et bord på Catch LA. Ene siden med Norske jenter, andre siden med LA girls, aka modeller, aka jenter som ikke spiser aka jenter som kun sitter rett opp og ned. Vi fulle av liv og appetitt. De, rett opp og ned til pynt. Vi lo av alt og ingenting. Vi levde. Vi brydde oss ikke. Dem. Der enkelte skulle ønske de lo med oss, mens andre prøvde å snakke dritt. Kort fortalt. Den ene av de som trodde hun var så veldig mye bedre. For når man er i samme rom stapfullt av kjendiser er det ikke lov til å le. Det var ikke før jeg satt i min lille verden at jeg hører Martine si, "Hvis du har et problem med meg, så kan du si det til meg og ikke alle andre" - Det ble stille før andre verdenskrig startet. SquadNorway var på topp, og det å prøve å forklare en LA girl at det hun gjorde var feil - er så og si umulig. Det er ikke sånn at Norske jenter ikke er selvsentrerte de også, for det er de. Men her nede, så sier man ikke til personer at man ikke liker de. "Janteloven" er å si, "Åh, så utrolig pen du er", for så å snu seg til de andre og snakke dritt. De er ikke vandt med at noen sier ifra, og her skal alle lære seg LA-lifestylen. 

Jeg er glad jeg har såpass verdier at jeg ikke trenger å snakke dritt om andre for å føle meg selv bedre. Jeg bryr meg ikke om jeg ler av bæsj, tiss og promp - selv om rommet er stappfullt av kjendiser. Det er meg, og hvorfor skal jeg ha det kjipt i håp at noen andre skal like meg? Jeg har det mye bedre av å danse på bordet, le med venner og skille meg ut, - en å sitte rett opp og ned og kle meg likt som 50 andre jenter i samme rom. 

 

Poenget mitt er. Vær stolt av hvem du er. Ikke la noen bestemme over hva du skal ha på deg, hva du skal like eller gjøre. Jeg er 100% sikker på at Kaia, Anniken, Martine og jeg har ledd mer denne uken, enn hva enkelte jenter her nede har gjort hele livet sitt. Ikke ta deg selv for høytidelig. Du må ikke stoppe å være deg selv, fordi andre ikke tillater deg å være det. Finn deg heller noen som liker deg for akkurat den du er. 

Nå skal jeg ut å høre hva Ruth sa. Vi blogges. 

 

Processed with VSCO with p5 preset

 

Hiking in Cali

 

Processed with VSCO with p5 preset

3500 ord, tanker og følelser var skrevet ned på bloggen, før den bestemte seg for å hoppe ut. I frustrasjon og depresjon prøvde jeg forgjeves å finne innlegget mitt, uten hell. Du vet når du har skrevet godt? Så godt at ordene flyter sammen, og det plutselig blir borte? Da er det så og si umulig for å få det samme tilbake. Så nå etter å ha sittet en time etter å prøve å skrive den samme teksten på hotellrommet, bestemte jeg meg for å lage et annet innlegg imens. Det andre får vente. Jeg klarer såvidt å holde øynene oppe, de andre jentene sover, snorker og fiser - så det er på tide å legge seg. Vi har uansett et håp om å rekke hotell frokosten, da vi aldri helt klarer det. Derfor slenger jeg med noen bilder fra da vi hiket opp til Hollywood skiltet for noen dager siden. 


Processed with VSCO with p5 preset



Processed with VSCO with p5 preset

Processed with VSCO with p5 preset

Processed with VSCO with a6 preset
 

 

Jentene mine er i LA

Herregud!! Tenk at jentene mine er å besøker meg i LA. Altså? Det er helt sykt å se de igjen. Jeg har virkelig trengt kona mi, jeg knakk sammen da jeg så den lille knuppen stod i døråpningen. Tenk at jeg etter 3 måneder endelig skulle se henne igjen? Lite visste vi at natten før Anniken skulle flytte til Bergen, skulle bli den siste på 3 månd. Kanskje mer enn 3 også.

Jeg smågråt gjennom hele dagen, av alt. Alt hun sa, gjorde og ikke gjorde.

Alt jeg vet, det er at vi aldri skal være så lenge borte fra hverandre igjen. Og ja, hun har fader meg fått seg kjæreste? 3 uker fra meg og hun fikk seg type? Jeg har aldri sett hun som den kjæreste-jenta før, det er som en helt ny Anniken. Men likevel er hun fortsatt samme gamle surrehuet jeg alltid har elsket.

Jeg tror faktisk jeg MÅ bo med den jenta der når jeg kommer hjem. Jeg må ta igjen den tapte tiden med henne, så jeg kan ikke gå glipp av noe tid uten henne lenger.

Og ja! Jeg har vært i USA i snart 3 måneder nå..? Det er helt sykt hvor fort tiden flyr. 3 måneder uten hundene mine. Gud som jeg kommer til å gråte når jeg ser de på flyplassen om 3 uker!! Herregud som jeg gleder meg.

Men i mellomtiden skal vi jentene kose oss, og nyte enda en ny brunch i LA.

Vi snakkes.

Sannheten om Hollywood

Fake it til you make it. Velkommen til Hollywood. Stedet alle er modeller eller skuespillere. Stedet hvor stygge jenter blir kastet ut av restauranter og er du ikke høy eller pen, har du ingen ting å gjøre der. Du kan ikke være hårsår her nede, da kommer du ingen vei. Skal du prøve å bli modell, vil byråer si, du er for feit, du er for lav, du er for stygg, du må bli blekere, du må klippe håret ditt, du må farge håret ditt, du må gå på detox-kur i 5 uker - og bla bla bla. De vil aldri si, åh ja la oss ta noen fine bilder av deg - du er perfekt. For ingen er "perfekte" her nede. 

Processed with VSCO with f2 preset


 

Hver eneste servitør jeg snakker med sier de er en actress, alle jentene jeg snakker med på byen er modeller, alle guttene jeg snakker med på byen er rappere, DJ, artist, modell eller instafamous. De bruker all sin tid og energi i å bli en skuespiller. Alle vil bli Leonardo Di Caprio, men alt han gjør er å være på byen hver dag for å treffe yngre jenter/gutter for å prøve å leve av merkenavnet han en gang hadde. De har ikke kapasitet til å bli noe annet, for istedenfor å studere, dro de på castinger. Flere av skuespillere du ser i filmer er fattige. Du starter nesten ikke tjene penger på det før du har fått en kjent navn. Se for deg all den konkurransen det er blant alle menneskene som prøver hardt å bli skuespillere, selvfølgelig gidder de ikke betale folk når de vet andre gjør det gratis. Likevel går folk desperat på auditon dag etter dag, i håp om å få den lille rollen. Passer fint på instagram, audition, caffe, directors. Hele Hollywood er bygd opp av utseende, overfladiske mennesker og hvordan alle utenom ser på det. Foruten om de "rike" stedene, der de rike bor - er mye av stedene her ganske "falleferdig" - Men det er jo aldri det du ser i media. Hollywood er eksperter til å vise frem de fineste stedene - selv turister legger ut bilder av steder som ser 10.000 ganger finere ut på bilder enn hva de gjør i virkeligheten. F.eks walk of fame - det er ett av Hollywoods farligste steder, gatene er skittene og det kryr av alle slags forskjellige folk. Jeg vet flere har gitt meg streng beskjed av å ikke gå der på nattestid. Selv en dørvakt fra Roosevelt hotell stilte seg ute med meg for å vente til uberen min kom, fordi han vet hvor utrygt det er for jenter å gå der på kveldstid. Likevel så er det kjendis fester og eventer i samme gate - mens det blir filmet og folk i Norge f.eks ser på, filmer de alle de glinsende kjolene og de fine hvite smilene. Mens bak forhenget og gjerdene sitter det uteliggere og møkkete gater. 



 

Alle sier hele tiden, "fake it til you make it". Alle leker seg en kjendis i håp om å bli det - for faker de hardt nok, vil de klare det til slutt. Det er alt det handler om her nede. Folk starter fra en tidlig alder ved å gi faen i andre rundt seg. De kaster andre gledelig under bussen hvis de må, og alle smisker mest med de de hater mest. Mye for de personene de smisker med har makt - makt gjør dem til helt ufordragelige mennesker, men samtidig - noen andres sukse er sjalusi til en annen. Det er Hollywood. Ingen personer som er født og oppvokst her nede er genuint gode mennesker. Jeg vet ikke? De er bare ikke det. Hollywood livet gjør noe med et menneske, og unge mennesker. Her nede får folk neseopperasjon i 16 års gave. Sier litt om hvor tøft det er å vokse opp her.

Vi står å sikler etter modeller og TV-personligheter. kroppen, håret, neglene, klærne, alt. Alt vi ikke har. Men til syvende og sist så er de normale mennesker akkurat sånn som du og jeg. De har bare glamsquad og klær de får betalt for å gå med. I virkeligheten er de mye lavere, tykkere eller tynnere, MYE "styggere" og ikke fullt så spesiell når man møter de i virkeligheten. Over 90% av kjendisene her nede klarer jeg ikke kjenne igjen engang. Så tilbake til poenget mitt. Hollywood er ikke sånn som alle tror. Der alle er rike og bor i huset til Kylie Jenner. 2% av alle klarer å hitte igjennom, mens 98% faker sin Hollywooddream. 







 

 

Les mer i arkivet » Mai 2017 » April 2017 » Mars 2017
hits